All den rare maten

God mat for god fordøyelse

  • Her kan du kjøpe boka mi
  • Oppskrifter
    • Juleoppskrifter
    • Supper og gryter
    • Baking
    • Frokost
    • Kjøtt
    • Fisk
    • Kylling
    • Tilbehør
  • Artikler
  • Instagram
  • Tjenester
  • Om meg
    • I media
God mat for god fordøyelse

Tips og råd

Derfor trenger du mer magesyre – mest sannsynlig

20/11/2014 by Ida 89 Comments

 

For oss som sliter med fordøyelsesproblemer er det viktig å se på de underliggende årsakene, og ikke bare behandle symptomene. Du kan såklart leve på FODMAP-redusert diett resten av livet, men hvor gøy er det?

En veldig sentral underliggende årsak til irritabel tarm og matintoleranser – og alle typer fordøyelsessykdommer – er for lite magesyre. Mange som sliter med IBS har også symptomer på refluks (se lenger ned), og går på syrehemmende tabletter. Du skal snart lære hvor dumt dette er. Først må jeg ta litt om hvilken funksjon magesyre har.

Hvorfor har vi magesyre?

Magesekken er bygget opp av slimproduserende kjertler, og kjertler som produserer magesyre; den sure væsken som forveller maten og fordøyer den nok til å sende den videre til tolvfingertarmen i små porsjoner. Miljøet i magesekken har en pH på ca. 2,0.

Magesyren har en rekke funksjoner: I syren er det et inaktivt enzym, pepsinogen, som må gjøres om til pepsin, slik at proteiner kan spaltes. Proteinene brytes da ned til aminosyrer og peptider (også enzymer). Magesyren vil også desinfisere maten. Dessuten gjør den det mulig å produsere et protein som kalles intrinsik faktor, som er essensielt for å kunne ta opp vitamin B12. Altså er det en del hendelser i fordøyelsen som avhenger av magesyren.

Hvordan kan magen tåle dette ekstremt sure miljøet? Det er fordi andre kjertler produserer slim og bikarbonat, som beskytter veggene mot etseskader. Kjertlene er avhengige av prostaglandiner fra fettsyrene Omega-3 og -6 for å kunne utføre jobben sin, som naturligvis er en veldig viktig jobb, uten dette vil vi kunne få for eksempel magesår. Mer om det seinere. Ta Omega-3-tilskuddet ditt, med andre ord (Omega-6 får de fleste mer enn nok av gjennom kostholdet).

Konklusjonen er: I motsetning til hva mange leger (og dermed deres pasienter) tror, er ikke magesyre et onde vi må få bukt med. Snarere tvert imot.

Hvordan vet man at man har for lite magesyre?

Man har ett eller flere av disse symptomene:

Oppblåst med en gang etter måltid
Halsbrann/refluks
Sure oppstøt
Forstoppelse
Diaré
Kvalme
Følelsen av at maten ikke vil gå ned i magen
Raper mye
Hes i stemmen, kremter mye

Hva skjer når vi har for lite magesyre?

Når den tilstrekkelige mengden magesyre ikke er til stede, blir maten liggende i magesekken og gjære, og danner så hydrogengass. Gassen fører til trykk, og det er dette trykket som gjør at det kan føles som om maten ikke vil ned i magen etter at man har spist. Lukkemuskelen mellom spiserøret og magesekken får ikke spent seg på grunn av feil pH-verdi, og magesyre blir presset opp i spiserøret. På grunn av følelsen dette gir, tror mange at det er for mye magesyre som gjør dette, mens det i realiteten er gass – og for lite syre.

Når maten ligger ufordøyd lenge, overlever bakterier som ikke burde overleve, akkurat som i mat som ligger i romtemperatur for lenge. En bakterie som trives svært godt i hydrogengass, er Helicobacter pylori (ofte omtalt som H. pylori). En overvekst av denne går utover slimhinnen i magesekken, gjør at det produseres enda mindre magesyre, og i verste fall kan det bli til magesår, gastritt eller kreft. Eller mer diffuse plager – som irritabel tarm. Og ikke minst: Matintoleranser.

Dette skjer fordi at når magen gang på gang ikke klarer å ta seg av den maten den blir tilført, blir den dårligere og dårligere til å fordøye, og til slutt vil man kunne reagere på en del matvarer. Det er særlig karbohydrater med høyt innhold av fruktose, stivelse og fiber som danner denne gassen, og det er her man snakker om FODMAPs (F = Fermenterbar).

Enda lærer vi at grovt brød er godt for forstoppelse og magevondt. Det stemmer altså ganske dårlig.

Hva kan du gjøre?

Først vil jeg si noe om hva du ikke skal gjøre. Dessverre er det slik at også leger tror at problemer som halsbrann og sure oppstøt skyldes for mye magesyre, og derfor gir de villig vekk ut syrehemmende tabletter som Somac og Zantac, som blokkerer produksjonen av magesyre. Nå har vi akkurat lært hvorfor det er så viktig med nok magesyre, så du kan kanskje tenke deg selv hva disse medisinene kan gjøre med magen din. Jepp: De gjør vondt verre.

Så har vi lært at det er noen matvarer som danner mer gass enn andre, og det er sukker, stivelse og fiber. Det første og enkleste man kan gjøre for å forbedre situasjonen er å kutte ut disse matvarene. Hvete, rug, blomkål, epler og løk er bare noen eksempler på hva som er lurt å utelate, i alle fall for en stund. Sjekk ut oversikten jeg har laget over FODMAPs her.

Noe mange ikke tenker på, er at saltmengden vi spiser har noe å si: Salt inneholder klor, som er viktig for syreproduksjonen. De som spiser mye ferdigmat og/eller bruker mye bordsalt får mer enn nok gjennom kostholdet, men om man bare lager mat fra bunnen av (som man bør!), må man passe på at man får i seg nok salt. Hvis ikke kan det påvirke produksjonen av magesyre, fordi man får for lite klor. Bruk uraffinert mineralsalt i alle matretter.

Stress, høyt karboinntak og mangel på næringsstoffene som trengs for å lage magesyre vil kunne gjøre at man har for lite av den. Disse næringsstoffene er spesielt sink, jod og vitamin B1 og B6, i tillegg til aminosyrer. Men det er viktig å huske at alle næringsstoffer virker sammen, så å ta tilskudd bare av disse vil ikke nødvendigvis hjelpe i seg selv. Med et variert kosthold kommer du langt – og spis kjøtt og sjømat.

Det kan også være en god idé å tilføre litt ekstra magesyre. Ja, det finnes i tablettform, og det er fantastisk. Bare pass på at den du velger inneholder pepsin også. Betaine HCl med pepsin tas med litt vann før, under eller etter måltider som inneholder protein. Hvis du tar magesyretabletter uten å trenge dem, vil du merke det (Stikkord: Smerte). Jeg kommer med et eget innlegg om dette etter hvert. Betaine HCl med pepsin fra NOW Foods eller Thorne Research er bra merker.

Nå har du lest litt om hvor viktig magesyre er for at fordøyelsen skal funke, og konsekvensen av å ha for lite og å bruke syredempende preparater. Neste innlegg handler om hvordan du kan hjelpe syreproduksjonen i gang igjen.

I mellomtiden kan du lese hva den amerikanske legen Chris Kresser har skrevet om alt dette. Han har en hel artikkelserie.

Posted in: Tips og råd Tagged: bakteriell overvekst, betaine hcl, halsbrann, Helicobacter pylori, irritabel tarm, magesyre, refluks, somac, syrehemmende

Hvordan koke perfekte egg

07/11/2014 by Ida 1 Comment
Verdens enkleste lunsj: Kokt egg med en svær klatt smør!

Verdens enkleste lunsj: Kokt egg med en diger klatt smør!

Å ha kokte egg tilgjengelig i kjøleskapet gjør det litt lettere å planlegge måltider. Jeg er stor tilhenger av å lage mat ferdig på forhånd, og så plukke med meg når jeg skal på jobb. Egg er så anvendelig som du får det. Det funker i salat, som tilbehør, som hovedrett – eller som mellommåltid i stedet for nøtter, barer og annen typisk slenge-i-seg-mat. Om du har irritabel tarm er det også et godt alternativ som sistnevnte, ettersom for eksempel nøtter inneholder mye FODMAPs. Neida, det er ikke rart å gå til jobb med egg i veska…

Eggkoking er en slags liten kunst. Jeg har alltid lært at man skal koke opp vannet før man legger i eggene, men utålmodige meg har ikke tid til å vente på det – og det er ikke nødvendig heller. Derfor legger jeg alltid eggene i det kalde vannet og koker opp. Da blir koketida kortere, og jeg synes i alle fall egget blir bedre (ren preferanse, null forskning, altså).

Jeg liker eggene best når de er nesten hardkokte, men fortsatt bittelitt rennende plomme, men fremgangsmåten her fungerer selvsagt uansett hvordan du måtte like eggene dine. Merk at koketida beregnes fra når vannet har begynt å koke (ikke fosskoke, bare boble mye). Jeg pleier å sette på timeren rett før det begynner å koke ordentlig. Det har aldri slått feil.

Koketider:

Perfekt hardkokt: 6 minutter

Her er jeg: 5 minutter

Smilende plomme: 4 minutter

Bløtkokt: 2 minutter

Hvis du skal spise med en gang, skyller du eggene i kaldt vann i et lite minutt før du serverer. Da slipper skallet lettere. Hvis du skal spise dem seinere, lar du dem bare kjøle seg ned på benken, før du putter dem i kjøleskapet. Holder seg i 2 – 3 dager.

Posted in: Lav-FODMAP, Tips og råd Tagged: egg, eggkoking, koketid, lavkarbo, lchf, paleo, steinalderkost

Gjestepost hos Paleoliv

29/09/2014 by Ida Leave a Comment

Stikker bare innom for å si at for en tid tilbake hadde jeg et gjesteinnlegg hos Sara på Paleoliv-bloggen om FODMAP-redusert kosthold. Der skrev jeg om hvordan jeg kom inn på dette kostholdet og hvordan jeg spiser tilnærmet paleo og FODMAP-redusert. Og så tok jeg med noen tips til hvordan man kan gjøre ting litt enklere for seg selv.

Du kan lese innlegget her. Enjoy!

Posted in: Tips og råd Tagged: lav fodmap, paleo, Paleoliv

Slik lager du kombucha

25/07/2014 by Ida 107 Comments

kombucha i glass

I sommer har jeg begynt å lage min egen kombucha, etter å ha fått sansen for det i USA, der det har blitt svææært og fås kjøpt omtrent overalt. Også i Norge begynner det å bli mange kombuchabryggere, men mest privat ennå. Det kan kjøpes i helsekostbutikker med godt utvalg, men det er utrolig dyrt, selvfølgelig. Kombucha er utrolig godt, kan tilsettes alle mulige smaker og skal ha en drøss med helseegenskaper fordi den er kraftig probiotisk. Nå i sommervarmen er det også kjekt å ha noe som smaker mer enn vann å leske seg på, synes jeg.

Hva er kombucha?

Kombucha er te tilsatt en bakteriekultur som har fått stå og fermentere i romtemperatur med sukker i en ukes tid, og resulterer i en drikk som kan minne litt om iste. Drikken er brukt i tusenvis av år i hele verden, men man antar at det startet i Kina. Legenden forteller at en koreansk fysiker ved navn Kombu klarte å kurere en japansk keiser ved bruk av en spesiell te. Da ble navnet Kombu-cha (cha betyr te). Dette er altså tradisjonsmat på sitt beste.

Vent litt. Sukker?!

Ja, det høres forferdelig ut, men kombuchakulturen trenger sukker for at drikken skal gjære, eller fermentere. Når fermenteringen er ferdig, er det fortsatt sukker igjen i teen, men mengden avhengig av hvor lenge den har stått til fermentering. Etter sju dager, som er vanlig gjæringstid, er det fortsatt en del sukker i teen, mens etter 30 dager er det nesten umerkelige mengder igjen. Da er det imidlertid mer eddikk enn te, så de som venter så lenge må vanne den ut eller blande med juice for at den skal være mulig å drikke.

Sukkeret vil derimot ikke være i den formen den var i da prosessen startet. Sukkeret spaltes ganske fort til glukose og fruktose innen den første uka, og blir lettere å fordøye. Etter mer tid vil sukkeret brytes ned mer og mer, og til slutt blir det som sagt bare eddik igjen. Dette gjør også at kombucha inneholder en liten mengde alkohol (ca 0,5 til tre prosent, avhengig av fermenteringstiden). Grunnen til at man likevel drikker kombucha, er de probiotiske egenskapene den har.

Hva er kombucha godt for?

Etter fermentering har det oppstått flere bakterier i kombuchaen, som magen setter pris på. Probiotika finnes også i yoghurt og melkesyregjærede grønnsaker, så dette er en annen måte å få dem fra maten på, rett og slett.

Kombucha kan være godt for de som sliter med fordøyelsesproblemer på grunn av dette, men drikken har også vist seg å hjelpe for leddslitasje, stabilisering av blodsukker (ironisk nok) og avgiftning av lever. Dette er fordi kombucha inneholder noen syrer som ser ut til å hjelpe leverens glukuronsyre til å fungere, slik at den kan avgifte seg selv.

Hver batch med kombucha er forskjellig hva gjelder bakterieinnhold, men i alle kombuchaer finnes det gode bakterier i form av gjærsopp, acetobacter fra kombuchakulturen, glukonsyre, som regulerer Ph, eddiksyre, som stabiliserer blodsukker, antibakterielle stoffer og smertestillende stoffer, faktisk.

Det bør også nevnes at kombucha inneholder like mye koffein som det er i teen du bruker. Grønn te inneholder mer koffein enn svart te.

Innholdet av gjærsopp gjør at de som har candidainfeksjon ikke bør drikke kombucha.

Hvorfor skal jeg lage kombucha selv?

Jeg har lært at alt er bedre når du lager selv, og ikke minst er det bedre for kroppen. Rent næringsmessig vil du få mer ut av kombucha du har laget selv; bakterier dør under transport, og kombuchaen du kjøper er som regel ikke kortreist. Dessuten har du ingen kontroll over hvordan kjøpekombucha er laget eller hva den inneholder. Du kan selv velge smak på din egen kombucha.

Og så er det prisen, da. I butikken må du kanskje gi fra 60 til 100 kroner for en liten flaske. Hjemmebrygget kombucha koster deg prisen for teposene og sukkeret.

Hva trenger jeg for å lage kombucha?

1. Te – Svart eller grønn. Urtete vil ikke fermentere like bra, men du kan bruke en blanding av grønn/svart og urter hvis du vil ha en spesiell smak. Smak kan du også tilsette etter fermentering. Ikke bruk hvilken som helst te. Den bør være så ren som mulig, så for all del, ikke bruk Twinings eller Yellow Label til dette. Slike produsenter bruker gjerne oljer og diverse aromaer i teen, og du vil ikke at dette skal ødelegge for fermenteringen. Dessuten er det ingen grunn til at te skal ha tilsetningsstoffer i utgangspunktet. Bruk organisk te. Jeg bruker en grønn te fra Trader Joe’s i USA, men har også hatt suksess med Yogi og Pukka-te. Bruk fem til åtte poser i en batch. Jeg lager tre liter av gangen, og da er åtte poser fint. Du kan også bruke te i løsvekt, da kan du bruke rundt åtte spiseskjeer på tre liter.

2. Sukker – Jeg bruker økologisk rørsukker som jeg kjøper på Meny, men mange bruker vanlig hvitt sukker og synes det er helt fint. Det skal visstnok være hvitt sukker som danner mest glukuronsyre. Jeg bruker rørsukkeret rett og slett fordi det var det min første kombuchababy var vant til da jeg overtok den. Det har fungert meget bra. Til 1,5 liter te trenger du fem spiseskjeer (ca 1 dl.) sukker. Jeg lager alltid tre liter om gangen, og bruker da 10 ss. sukker.

3. Kombuchakultur/scoby – Dette er den morsomme delen. Du trenger en mor som skal ligge og kose seg oppi glasset mens teen fermenterer. I løpet av fermenteringen vil den produsere en baby. En kombuchamor og -baby er slimete, manetaktige greier som er bakteriekulturen i kombuchaen. Det er disse som spiser sukkeret og gir bakteriene som oppstår. Ekle greier, men lett å bli glad i (kanskje det nærmeste en baby jeg noensinne vil komme). Mens teen fermenterer dannes en baby på toppen av teen i glasset. For hver batch vil du få en eller flere nye babyer som kan brukes til mer brygging. Å få tak i en kombuchamamma er ikke så vanskelig, ettersom de er hardføre og tåler å bli sendt i posten. Jeg hentet min fra en kombuchabrygger her i Oslo, det finnes flere grupper på Facebook der folk gir bort sine babyer. De kan også kjøpes på nettet, men hvis du kan få en gratis er jo ikke det noen vits.

kombucha

Her ligger en kombuchamamma og koser seg i teen.

4. En sats kombucha fra tidligere brygg – For at kombuchaen skal fermentere, trengs litt ferdig kombucha også, ca 1 dl. Her kan du bruke kjøpekombucha, eller kombuchaen som moren har ligget i. Begge deler funker bra. Ta vare på 1/10 av kombuchaen når den er ferdig, og bruk den i en ny batch.

5. Et stort glass til å fermentere kombuchaen i, og flere glassflasker til å ha den ferdige kombuchaen i. Jeg har kjøpt et trelitersglass på en storkjøkkenbutikk, og glassflasker med lufttett kork på Søstrene Grene.

Hvordan lager jeg kombucha?

1. Kok teen med sukker i. Jeg pleier bare å koke opp vann i vannkoker, putte det i en kjele og la det stå til avkjøling over natta. Du kan selvfølgelig koke teen rett i kjelen også, det er bare jeg som er utålmodig. Husk: Åtte poser te til tre liter vann, og 10 spiseskjeer sukker. Teen blir ikke for sterk av å trekke i så mange timer, for smaken vil bli svakere under fermenteringen.

2. Når teen er avkjølt, heller du den over på et svært glass (jeg bruker treliters glass). Nå slipper du kombuchamoren/babyen oppi sammen med ca 1 dl ferdig kombucha. Den vil kanskje synke til bunns, eller den kan flyte i teen, begge deler er helt fint. Glasset skal ikke ha på lokk, fordi kombuchaen trenger å puste. Jeg legger et tørkepapir over med strikk rundt. Det er viktig å dekke til for å unngå fluer og andre ting som kan falle oppi og ødelegge prosessen.

kombucha

Bruk et tørkepapir til å dekke kombuchaen, slik at den får puste.

3. Nå skal blandingen stå på kjøkkenbenken eller i et skap i en ukes tid (eller lenger hvis du vil ha bort så mye av sukkeret som mulig). Den bør  visstnok stå mørkt og uforstyrret, men jeg har bare hatt min på benken med lys og det hele, det går helt fint.

4. I løpet av sju til ti dager vil det vokse fram en ny kombuchababy på toppen av teen. Det starter som et grumsete,
tynt lag, og kan se ut som mugg, men det er det altså ikke. Det varierer hvor tykk babyen blir, så det gjør ingenting om den ikke er så stor og feit mot slutten av fermenteringen, den kan vokse mer i en ny batch. Her finner du en fin guide med bilder av kombuchababyer i ulike stadier. Veldig fin når du lurer på om babyen din er død (nei, jeg vet, det er ikke lov å si).

kombuchababy

Her har det vokst fram en kombuchababy på toppen av teen.

5. Når kombuchaen er ferdig fermentert, kan du ta ut mor og baby, og ha kombuchaen over på flasker. Nå skal den karbonere, altså danne kullsyre. Derfor er det viktig med lutfttett kork. Karboneringen kan ta fra to til fem dager, du avgjør selv hvor mye fizz du vil ha. Dette er også tiden da du har oppi smakstilsetning, om du ønsker det. Prøv biter av ingefær, sitron, appelsin, bær eller annen frukt.

kombucha

Kombuchaen kan ha en del fizz allerede når den er fermentert ferdig, men det vil fort bli borte hvis du setter den i kjøleskapet med en gang.

6. Etter noen dager kan du sette kombuchaen i kjøleskapet. Da er den ferdig til å drikkes. Hurra! For å unngå mugg bør du ta ut smakstilsetningene nå. Drikk så mye du ønsker eller kjenner at du tåler. Noen opplever litt gass av å drikke den på grunn av probiotikaen eller sukkeret. Prøv deg fram.

Hvordan vet jeg at kombuchaen er klar?

Det kan være at kombuchaen trenger kortere eller lengre tid til å fermentere, avhengig av klima. Fermenteringen går fortere jo varmere det er. Nå har jeg ikke laget kombucha på vinteren ennå, men det vil da ta lenger til for kombuchaen å fermentere enn det vil om sommeren. Nå som det er brennhett i Oslo, har jeg latt kombuchaen fermentere i bare fire-fem dager før jeg satte den til karbonering. Hele prosessen fra start til slutt tar en uke.

Du kan måle pH-verdien for å sjekke om den er ferdig. Du kan bruke pH-strips som du får kjøpt på helsekost til dette. En ferdig kombucha skal ha pH 4. Ikke putt stripen oppi hele glasset med kombucha, da kan kulturen bli forstyrret og ødelagt. Hell av litt av kombuchaen og test den istedet.

Du kan også gå etter lukt. Når du kjenner en veldig svak eim av eddik, er den ferdig til karbonering. Dette betyr ikke at kombuchaen vil smake eddik til slutt.

Hva gjør jeg med alle kombuchababyene?

Du kan lage et hotell til dem, som bare betyr at du har et glass på benken med kombucha og babyer i, akkurat som om du skulle hatt kombucha på benken. Du kan også bruke sukker og te. Bytt kombuchaen/teen av og til.

Det er heller ingenting i veien for å ha flere babyer i en kombuchafermentering. Jeg gjør det for at babyene skal vokse seg store og feite.

Du kan også gi dem bort, til glede for andre som vil starte kombuchabryggeri. Jeg begynner å få ganske mange nå…

Lykke til, og bruk kommentarfeltet om du synes noe mangler her.

Posted in: Drikke, Fermentert mat, Tips og råd Tagged: fermentering, kombucha, lav fodmap, paleo

Tips mot halsbrann

03/07/2014 by Ida 15 Comments

Jeg har ikke skrevet så mye om det, men jeg er i perioder mye plaget med halsbrann, eller refluks, som halsbrann ofte kommer av. Refluks er en tilstand der lukkemuskelen som skiller mageinnholdet fra spiserøret er åpen (den skal være lukket), slik at magesyre kommer opp i spiserøret. Da svir det ganske bra. Det er en vanlig konsekvens av at mage og tarm ikke fungerer som det skal, så det kommer jeg til å skrive mer om i framtida. Men i dag vil jeg bare dele noen tips om hvordan man kan døyve halsbrannen når den oppstår. Det er flere ting man kan gjøre for å forhindre refluks i det hele tatt, men når det først skjer vil man jo bare at det skal stoppe.

Eplecidereddik
Det kan virke rart at noe så surt kan motvirke halsbrann, men det er egentlig helt logisk. Det er vanlig å tro at halsbrann kommer av for mye magesyre, men det er faktisk helt motsatt. Når magen ikke kan produsere nok magesyre, vil den ikke kunne fordøye maten godt nok, og konsekvensen er vond. Eplesyren vil skape et surere miljø i magen, og hjelpe til med prosessen.

Ta 1 – 2 spiseskjeer ren eplecidereddik i et glass vann, og drikk det som saft. Det smaker ikke kjempegodt, men innen kort tid bør du kjenne at halsbrannen gir seg. Drikk et glass til etter en halvtimes tid hvis det ikke hjelper. Nei, eplejuice fungerer ikke.

Sitron
Du skal ikke (les: IKKE) spise sitrusfrukt når du har halsbrann, unntatt sitron. Sitronsyren gjør samme nytten som eplecidereddik, og det kan være en idé å suge litt på en sitronbit eller ha sitron på maten.

Lag te med en sitronbåt og noen biter ingefær. Det er godt, og stimulerer fordøyelsen. Kan også motvirke kvalme (ingefæren), ettersom halsbrann ofte fører til det.

Les mer om sitron mot halsbrann her.

Aloe vera
Det finnes aloe vera-juice man kan drikke, og mange mener det hjelper mot halsbrann. Ikke så rart, ettersom aloe vera er skånsomt og smertelindrende, både inni og utenpå kroppen.

Hva du ikke skal gjøre
Hold deg unna matvarer som kan gjøre halsbrannen verre, her er noen:

– Appelsin og annen sitrusfrukt
– Kaffe (prøv syrefri kaffe – kjøpes hos spesialforhandler eller på nett)
– Sjokolade
– Sukker
– Alkohol
– Mint
– Peppermynte
– Kullsyre

Posted in: Tips og råd Tagged: halsbrann, magesyre, refluks

Tips til omgangssyke på lavkarbo

02/03/2014 by Ida 6 Comments

tips til omgangssyke

Det er uten tvil høysesong for influensa, forkjølelse og ikke minst omgangssyke for tiden. Jeg har aldri vært særlig rammet av noen av delene, men denne uka har jeg bodd på sofaen etter sistnevnte. Jeg var bare en liten uke unna slutten av Whole30, derfor lurte jeg veldig på hva jeg skulle spise for å komme meg raskest mulig på beina igjen, og samtidig holde et naturlig kosthold.

Vanlige råd fra legen er gjerne banan, ristet brød, ris eller eplejuice. Den såkalte BRAT-dietten (bananas, rice, apple sauce & toast). Jeg tåler stort sett ingen av delene, i alle fall ikke brød eller for mye frukt, så jeg måtte ut på leting i det store internettet. Hvordan spise paleo OG low FODMAP når mat ikke er fristende?

Ikke overraskende er det gjeldende rådet fra paleofolk nettet over å la være å få i seg noenting til du faktisk er sulten. Hvis du spiser eller drikker når kroppen bare støter det fra seg, vil du ende opp med å bli dehydrert. Det er det siste du vil. Fordelen med å faste på et paleo eller lavkarbokosthold, er jo at kroppen er vant til å leve av fettet du har på kroppen. Det tror jeg hjalp meg veldig gjennom den verste perioden (det første døgnet). Da opplever man ikke sult på samme måte som hvis kroppen er vant til konstant tilførsel av mat.

Når du begynner å føle at det er på tide med mat – magen vil nok begynne å rumle – kan du starte forsiktig med litt vann og se om det går bra. Deretter kan du prøve deg fram med litt frukt du tåler, for min del gikk hermetisk ananas veldig fint. Ananas inneholder også enzymet bromelain, som hjelper fordøyelsen, så det er en ekstra bonus.

Det viktigste nå er å holde seg hydrert – drikk vann i fornuftige mengder. For mye vann vil gjøre magevæsken nøytral, og fordøyelsen blir verre.

Når tanken på mat er litt mer tiltalende, kan du begynne med mer fast føde. Eggerøre er mat som er lett å spise og gir næring. Ikke bry deg om krydder nå, det viktigste er å få i seg næring. Tåler du ikke egg, kan du prøve litt kylling, gjerne stekt i ovnen. Harde stekeskorper er ikke lett å fordøye.

Så er det på tide å gjenoppbygge fordøyelsen.

Det er vanlig å få irritabel tarm (IBS) i en tid etter en slik runde, så da er det naturlig å tro at vi som allerede har det ikke vil bli noe bedre. Derfor er det enda viktigere enn før å holde seg til en low FODMAP-diett. Selv må jeg være enda mer forsiktig enn før, jeg kan ikke spise søtpotet engang akkurat nå.

Det hjelper ikke veldig på mitt gå-opp-i-vekt-prosjekt, dette her, så til slutt ble jeg nødt til å gjeninnføre litt kokt ris i kosten for å få i meg nok kalorier. Så langt tåler jeg det godt, og det er lett å spise. Apetitten min er fortsatt ikke på topp, så ris og kjøttdeig er det det går i. Lite grønt akkurat nå. Det er viktigere å tenke på helse enn at man skal holde seg til et standardprogram. Du må spise det som fungerer for deg, og som ikke skader kroppen din. Sukker og gluten er ikke noe kroppen vil ha uansett, men ris ser jeg på som helt akseptabelt. Forskning viser også at resistent stivelse, som finnes i blant annet ris, har god effekt på magehelse. Les mer her.

For å tilføre magen gode bakterier etter sykdom (og hver dag, egentlig), er probiotika noe du bør tenke på å ta. Man kan ta det i tablettform, men det aller beste er å ta det i sin naturlige form. Bakteriene i tablettene dør ofte fordi de gjennomgår temperaturendringer, og man får dessuten ikke like mange forskjellige bakterier i en tablett som fra naturlig mat.

Naturlige kilder til probiotika er yoghurt; naturell, tyrkisk eller gresk (om du tåler). Ikke tenk på den fettreduserte varianten – fullfett er det som gjelder. Hjemmelaget kraft hjelper hele kroppen å bli friskere fort, og vil roe magen. Sauerkraut eller andre fermenterte grønnsaker er også probiotisk, et par teskjeer hver morgen vil hjelpe fordøyelsen.

Jeg bruker også noe kosttilskudd for å få i gang fordøyelsen nå på det verste. Slippery Elm, eller rødalmbark, brukes mye i behandling av IBS-pasienter, fordi den inneholder beskyttende slimstoffer som roer magen, hemmer betennelser og normaliserer tarmen. Jeg svelger to kapsler med lunkent vann mellom måltider et par ganger om dagen. Det er ingen kjente bivirkninger med det, annet enn lakserende effekt ved for mye, så vanlig dosering skal ikke være farlig å prøve. Kjøpes på helsekost eller på iHerb.com.

Posted in: Kosttilskudd, Lav-FODMAP, Tips og råd Tagged: ibs, irritabel tarm, lav fodmap, lavkarbo, omgangssyke, paleo

5 gode tips til kraftkoking

25/02/2014 by Ida 15 Comments
Disse lammebeina fikk koke i 16 timer, og det er blant de mest gelatinrike jeg har fått.

Disse lammebeina fikk koke i 16 timer, og det er blant de mest gelatinrike jeg har fått.

Som dere sikkert har forstått nå, er jeg stor tilhenger av kraft i maten. Jeg skrev et innlegg om hvordan man koker kraft for lenge siden, men siden den gang har jeg lært så mye at det må et nytt innlegg til.

Jeg kan ikke få priset effekten av kraft nok; ikke bare er det det mest næringsrike (og billigste!) kosttilskuddet du kan ta, men kraft er også med på å reparere betennelser og andre problemer i kroppen. Fordøyelsen, for eksempel. Kraft er et kraftfullt (heh) probiotika, som betyr at det tilfører tarmen alle de gode bakteriene den trenger for å gjenopprette balanse. Les mer om det her.

Så over til fem ting jeg har lært om koking av kraft.

Kraftkoking er på den ene siden superenkelt, men på den annen litt av en kunst. Jeg har laget en del kraft det siste året, men den jeg lager nå er ganske forskjellig fra min første porsjon. I utgangspunktet er det jo bare snakk om å hive noen bein i en gryte med vann og la det stå, men likevel ikke.

1. Koketid
Hvor lenge du skal la kraften koke, er for det første et spørsmål om typen bein. Fiskekraft skal definitivt ikke stå for lenge, mens oksekraft blir bedre jo lenger den får stå. Jeg har prøvd både 12, 16 og 24 timer. Jo lenger krafta får koke, jo mer gelatinrik blir den, og du vil ha mest mulig, for gelatin er BRA. Min neste oksekraft skal få stå lenger enn den noen gang har stått!

Koketid på ulike typer bein:
Kylling: 12 – 24 timer
Okse/lam/vilt: 12 timer –
Fisk/skalldyr: 20 minutter

2. Temperatur
Det er ingen vits i å helle varmt vann på beina, for da lukkes porene, og næring vil ikke slippe ut i krafta. Når du skal koke kraft, heller du på kaldt vann. Noen mener at man også skal legge beina i kaldt vann med eddik noen timer før koking (gjerne natta over), for å trekke ut enda mer næring. Jeg har ikke prøvd det ennå, men det skal jeg.

3. Syre
Som nevnt i punkt 2, vil bruk av syre gjøre kraften mer næringsrik. Syre som eplecidereddik, sitron eller vineddik vil gjøre at flere næringsstoffer trekkes ut av beina. Jeg bruker derfor ca to spiseskjeer eplecidereddik i vannet hver gang jeg koker kraft. Det kommer ikke til å smake eddik av den grunn.

4. Smakssettere
Her er det nesten bare fantasien som setter grenser. Noen liker å koke kraft med bare bein, men jeg liker å bruke grønnsaker og forskjellige krydder for å sette smak. Siden jeg drikker kraften som te eller buljong i tillegg til å bruke den i mat, blir det litt mer spennende slik.

Av grønt bruker man som regel løk og hvitløk, men på grunn av FODMAPs gjør jeg aldri det. Et alternativ er den grønne delen av vårløk og purre, som ikke inneholder FODMAPs, men gir mye smak. I tillegg bruker jeg gulrøtter og selleri ofte.

Jeg bruker mange krydder når jeg koker kraft. Alltid laurbær, salt og pepper, men så er alt annet litt mer impulsivt. Friske urter er bra; rosmarin, timian, oregano, persille. Eller tørkede. Andre krydder jeg bruker er stjerneanis, anisfrø, nelliknåler, einerbær, muskat, kanelstang og kajennepepper. Har aldri noen plan, jeg bare dæsjer oppi det jeg føler for der og da, og det blir sjelden feil.

Noen sier at man skal vente med å ha oppi smakssettere til mot slutten av koketida, men jeg lar det bare koke med fra starten.

5. Gjenbruk
Her er noe jeg har gjort feil nesten helt til nå: Du kan bruke beina flere ganger! Jeg har alltid kastet dem etter første koking, men det er fortsatt næring igjen til en omgang til. Den blir kanskje ikke like bra som den første porsjonen, men det er absolutt ikke bortkastet.

Posted in: Lav-FODMAP, Tips og råd Tagged: fordøyelse, ibs, kraft, kraftkoking, lav fodmap, paleo

Whole30 ukemeny uke 4

23/02/2014 by Ida Leave a Comment

Se meny for Uke 1 | Uke 2 | Uke3

Siste uke, hurra! Ikke at det er sånn at jeg ikke kan vente til det er over, nå går det jo rimelig av seg selv. Jeg er rimelig fornøyd med at jeg har greid å styre unna alt denne gangen, forrige gang gjorde jeg et par tabber. Nå merker jeg også at det begynner å «løsne»; jeg har bedre fordøyelse, sover bedre, har mer energi hele dagen gjennom OG er i veldig godt humør. MEN det er ikke det dette innlegget skal handle om, jeg ville bare gi en liten statusoppdatering.

Så til den siste ukemenyen. Målet mitt om å spise mindre egg denne måneden gikk jo rimelig skeis, men denne menyen er – med unntak av hjemmelaget majones – helt uten egg. Grunnen til at jeg ville spise mindre av det er at egg er betennelsesfremkallende, og jeg ville se om det hadde noen effekt på fordøyelsen min. Mange med autoimmune sykdommer har nytte av å kutte ut egg. Det får bli en annen gang, tror jeg.

Ukemenyen fortsetter der den forrige slapp, og benytter rester fra helgen før de første dagene. Som vanlig er det store porsjoner som man fordeler på flere dager som gjelder. Husk at krydder og tilbehør gjør restene om til en ny rett. Da blir det aldri kjedelig!

Hvis du føler at du trenger et mellommåltid i tillegg, pleier jeg å ty til smoothie, leverpostei eller bare en håndfull nøtter jeg tåler.

Kjøttsuppa fra Under vårt tak er en gjenganger hos meg.

Kjøttsuppa fra Under vårt tak er en gjenganger hos meg.

Mandag

Frokost: Restekjøttboller

Lunsj: Restegryte

Middag: Helstekt ørret (fremgangsmåte som her) med ovnsbakte grønnsaker og majones (oppskrift fra Well Fed-kokeboka)

Tirsdag

Frokost: Resteørret med dampet grønnkål og majones (Krydderforslag: Grillkrydder + paprika)

Lunsj: Resteørret med ovnsbakte grønnsaker og majones (Krydderforslag: Provencekrydder)

Middag: Kremet kjøttsuppe (tilpasset oppskrift fra den underbara Under vårt tak-bloggen!)

Onsdag

Frokost: Spaghetti til frokost!

Lunsj: Restekjøttdeig med salat og olivenolje

Middag: Restesuppe

Torsdag

Frokost: Torsk med chorizo og sennep

Lunsj: Restesuppe

Middag: Hel kylling i ovn (bruk kyllinglåret i dag) og søtpotetbåter

Fredag

Frokost: Restekylling, dampet grønnkål og søtpotetbåter

Lunsj: Torsk med søtpotetbåter og smeltet ghee

Middag: Kyllingcurry med sitrus

Lørdag

Frokost: Restecurry

Middag: Korianderstekt svinefilet

Søndag

Frokost: Restekylling med søtpotetbåter

Middag: Mektig vintergryte

Posted in: Lav-FODMAP, Tips og råd, Whole30 Tagged: lav fodmap, lavkarbo, paleo, ukemeny, Whole30

Derfor skal du spise mer fett

11/02/2014 by Ida 9 Comments

Så har noen forskere endelig funnet ut at mettet fett kanskje ikke er så farlig som man trodde likevel. I alle fall ikke når det gjelder hjerte- og karsykdommer. Etter 50 års forskning har man kommet fram til at et kosthold med lite fett ikke hjelper for å forebygge slike sykdommer. Hurra!

Likevel kommer vi nok til å bli fortalt at fett er farlig i mange år til. Jeg tror ikke én forskningsrapport vil endre kostholdsrådene fra norske myndigheter, som mener vi bør redusere animalsk fett, og heller spise margarin og vegetabilske oljer. Så lenge det skrives artikler som denne, er det ikke rart folk fortsetter å tro at mettet fett er farlig. I 2010 var det også en ny rapport som viste samme resultat, men det endret ingenting.

Jeg vil gjerne slå et slag for mettet fett – med forbehold. Det er ingen grunn til å frykte fettet, så lenge man er bevisst. Selv spiser jeg mye fett – både mettet og umettet – og lite karbohydrater, og mange med meg har oppdaget helsefordeler (og gått ned i vekt) med et lavkarbokosthold. Årsaken er ennå ikke fullt ut forsket på, men folkeslag som eskimoer, som lever på 90 prosent fett, er blant de friskeste menneskene i verden. Artikler som denne og denne viser at den vestlige verdens syn på fett både er utdatert og i verste fall helt feil.

Advarsel: Dette kan bli en smule nerdete, men jeg har prøvd å gjøre det forståelig for alle.

En av de viktigste grunnene til å spise fett er å skape fettsyrebalanse i kroppen. Vi trenger like mengder omega-3 og omega-6 for å forebygge betennelser i kroppen. Dessverre får vi i oss rundt 10-20 ganger så mye omega-6 som omega-3; gjennom korn, vegetabilske oljer og soya. Ikke særlig mye balanse der, altså. I steinalderen, da folk levde på kjøtt og litt grønt, var forholdet 1:1…

Fett fra dyr er en god kilde til omega 3-fettsyrer – hvis de får spise naturlig mat, ikke kraftfôr. Du har kanskje lurt på hva hysteriet rundt økologisk kjøtt dreier seg om; dette er en av grunnene. Godt fôr gir godt kjøtt, og dermed god næring til deg og meg. Innholdet av omega-6 er høyere i ikke-økologisk kjøtt, noe som ville vært mer OK om vi ikke allerede fikk i oss mer enn nok av det fra annen mat.

Hva kan ubalanse i fettsyrer føre til? 

Et stort spørsmål med et stort svar. Betennelser i kroppen er en naturlig reaksjon på alle «vondter», for å si det ekstremt enkelt. Det er kroppens måte å reparere seg selv på. Problemet er når betennelsen blir kronisk; da vil kroppen bli utslitt og syk. Se for deg hvordan det ser ut når du har en rød og opphovnet ankel, og se så for deg at dette skjer på innsiden av kroppen. Diabetes, Chrohn’s, lekk tarm, irritabel tarm, reflukssykdom, matintoleranser, kreft, leddgikt med mange fler er eksempler på kroniske betennelser i kroppen.

Dette kommer ofte av – og blir verre av – ubalanse mellom omega-3 og omega-6. Så når man konkluderer med at mettet fett fører til forhøyet kolesterol og andre skumle ting, er det i virkeligheten kroniske betennelser som er årsaken, og dét kommer av for mye omega-6. Flerumettet fett fra planter, altså.

Hva kan vi gjøre?

Kort sagt: Redusér inntak av omega-6, og øk mengden omega-3. Det betyr at korn, margarin, soya-, solsikke- og maisoljer må ut. Det igjen betyr at tiden med ferdigmat bør være over. Disse ingrediensene finnes i så og si alt av Torogryter og sauser. Lag maten sjæl, det er gøy og tilfredsstillende.

Når man snakker om antiinflammatorisk kosthold, snakker man om mat som lar kroppen få tid til å reparere betennelsene. Det er: Kjøtt (helst økologisk), fisk (MASSE omega-3!), egg (økologiske), grønnsaker og frukt, samt fett fra kokos- og olivenolje, smør og avocado.

Hvorfor er dette vanskelig i praksis?

Jeg forstår godt at mange synes det er vanskelig å legge om kosten (det er derfor jeg studerer til å bli kostholdsrådgiver nå), fordi det er rett og slett ikke så lett lenger. Butikkhyllene bugner av lettvintløsninger, og de blir markedsført som både sunne og raske. Sannheten er at det kan gå like raskt å lage noe fra bunnen av.

Så er det en utbredt oppfatning at ren mat er dyrt. Ferdigmat er billig. Produksjonsselskapene tjener enorme mengder på at vi vil ha ferdig middag på et blunk, og er totalt avhengige av at de fleste tror det er det beste alternativet. En fin artikkel om det finner du her. Uansett, markedskrefter gjør at vi blir forvirra over hva som egentlig er sannheten. Tenk så på dette: Med naturlig mat blir du frisk. Utgifter til medisiner, kosttilskudd og legebesøk kan reduseres betraktelig. Dessuten koster basisvaren i en gryte rundt 30-40 kroner, tror jeg, og jeg bruker kanskje 15 kroner på en boks hakkede tomater. Ser du hvor jeg vil hen?

Da tror jeg dagens utblåsning er over. Beklager om dette ble for nerdete, men det er viktig å forstå hva som egentlig ligger bak dagens sykdommer, og å ikke utpeke feil «skurk».

Flere kilder:

http://tunmed.wordpress.com/2015/09/01/okologisk-kjott-er-en-god-kilde-til-omega-3/

http://fitnessbloggen.no/frykten-for-mettet-fett-er-ubegrunnet/

Posted in: Tips og råd Tagged: fett, fettsyrer, hjertesykdom, kolesterol, mettet fett, omega 3, vekt

Whole30 ukemeny uke 2

09/02/2014 by Ida 4 Comments
fersksuppe

Fersk suppe laget på ordentlig kraft er et mektig og godt vintermåltid. Og perfekt til rester, for det blir så mye!

For forrige ukes meny, se her.

Jeg tenkte å si litt om hvordan jeg planlegger ukemenyen. For maten lager jo ikke seg selv! Den må handles inn og tilberedes og porsjoneres ut. Man må tenke utafor boksen, og være smart med rester. Du synes kanskje det er mye restemat på programmet, men det er helt bevisst. For det første slipper man å lage mat hele tida, og for det andre kaster man mindre mat. Rester er noe man blir svært vant med på et lavkarbo/paleokosthold.

Så til hvordan jeg vil forberede matuka: Det viktigste man gjør er å sette av et par timer på søndagen til det jeg kaller cookup. Ordet er lånt av flotte Melissa, som står for mye av inspirasjonen for min del. På søndagen lager man altså mat i store kvanta, slik at man slipper å tenke på hva man skal ha til frokost og lunsj de neste dagene. Så kan man ha en mindre cookup den dagen restene tar slutt, eller spe på med kokte egg. Ikke gjør det for vanskelig, man kan godt spise bare egg og noe fett et måltid – så lenge du blir mett. Man skal ikke tyne restene for lenge heller, maten skal ikke bli dårlig. Tre-fire dager er maks.

Ukemenyen her er lagt opp slik at man søndag koker så mange egg man vil ha (4-5), steker  to kyllingfileter og kutter opp salatgrønnsaker. Til middag søndag forrige ukesmeny var det rotmos, og denne kan man gjerne lage en svær porsjon av, og ha på mandag og tirsdag. Lag alltid masse tilbehør når du har sjansen! Du kan også lage mandagens middag på søndag hvis du vil, da sparer du mer tid (ofte kjekt på en mandag). Tirsdag kan du lage torsk til frokost og lunsj på onsdag og torsdag. Husk at man kan lage en middagsrett uten at man må ha den til middag! I min verden finnes det ikke frokost-, lunsj- og middagsmat.

Det kan sikkert virke vanskelig å tenke på denne måten, og det er det jo, men man lærer as you go. Det å planlegge på denne måten gjør at du lærer hvor mye mat du trenger til hvert måltid, og du lærer å tenke framover. Vi er generelt ikke gode på planlegging, vi mennesker, men her får du god trening.

Her er menyen:

Denne lammeburgeren er episk - prøv pistasjpestoen!

Denne lammeburgeren er episk – prøv pistasjpestoen!

Mandag
Frokost: Kokte egg med rotmos og andefett/ghee
Lunsj: Kyllingsalat med olivenolje
Middag: Ovnsbakt laks/ørret og grønnsaker med smeltet ghee

Tirsdag
Frokost: Restelaks med rotmos
Lunsj: Kyllingfilet med ovnsbakte grønnsaker
Middag: Fersk kjøttsuppe

Onsdag
Frokost: Torsk med chorizo og sennep
Lunsj: Restelaks med salat og olivenolje
Middag: Restesuppe

Torsdag
Frokost: Restesuppe
Lunsj: Torsk med chorizo og sennep
Middag: Lammeburger med pistasjpesto

Fredag
Frokost: Kokte/stekte egg med pistasjpesto (Keep it simple!)
Lunsj: Resteburger med pistasjpesto
Middag: Pulled beef taco (Tilbered oksekjøtt som her, og bruk til taco. Salatblader fungerer som lefser)

Lørdag
Frokost: Restetaco
Middag: Chiligryte

Søndag
Frokost: Restebeef med ovnsbakte grønnsaker (og pesto?)
Middag: Restechili

Ha en fin uke!

Posted in: Lav-FODMAP, Tips og råd, Whole30 Tagged: glutenfri, laktosefri, lav fodmap, lavkarbo, paleo, sukkerfri, ukemeny
« Forrige 1 2 3 4 5 Neste »
ida nyborg

Hei! Jeg heter Ida, og er opptatt av at det skal være enkelt å spise for best mulig fordøyelse – og det skal være godt!

Få tips og oppskrifter på e-post!

Instagram post 2198450691767488469_385626515 Feeling small in Ho Chi Minh🏙
.
.
.
#vietnam #hochiminhcity #hochiminh #travelphotography #travel #travelgram #mytinyatlas #traveladdict
Instagram post 2197792230088039309_385626515 Streets of Ho Chi Minh🌺
.
.
.
#vietnam #hochiminhcity #saigon #traveladdict #travelgram #visitvietnam #mytinyatlas #travel
Instagram post 2194846585188114614_385626515 Sunrise in Cambodia🌅
.
.
.
#angkorwat #siemreap #cambodia #travel #temple #traveladdict #travelgram #mytinyatlas #sunrise
Instagram post 2189891413594983638_385626515 Nailed. It. 🐷
.
.
.
#ribbe #jul #julemat #christmas #nrkmat #godtno #f52grams #onthetable #thefeedfeed
Instagram post 2135570307259013268_385626515 🍁🍁 in Copenhagen.
.
.
.
#cph #copenhagen #christianshavn #visitcopenhagen #nature #autumn #travelgram #travel
Instagram post 2134796914746167023_385626515 Café coolness in Copenhagen🚲
.
.
.
@wecyclecph #cph #copenhagen #bicycleshop #travel #coffeeshop #traveladdict #travelgram #travel #denmark
Instagram post 2133652232619966729_385626515 Christiania, I love your vibe🌈
.
.
.
#copenhagen #christianiafreetown #copenhagenart #colours #art #travel #mytinyatlas
Instagram post 2080419851244938358_385626515 På tur i egen by👌
📷: @ovehenrik7 .
.
.
#oslo #oslomarka #maridalen #utno #dntoslo #hengekøye #hammock #allemannsretten
Instagram post 2075704318233252441_385626515 #vacationmode 🌞⛱
Følg @nyborgida på Instagram

Siste innlegg

  • Koreansk ribbewok
  • Glutenfrie og lavkarbo knekkebrød
  • Paleobrød
  • Baconsurret svinefilet med brie
  • Ovnsbakte gulrøtter på tre måter

Bidragsyter

Lav-FODMAP Folkets favoritter

Lav-FODMAP Folkets favoritter

further-food

Furtherfood.com

Copyright © 2019 All den rare maten.

Lifestyle WordPress Theme by themehit.com