Tips og råd Archives - Side 2 av 5

Hva er et naturlig kosthold?

08/11/2015 by Ida 6 Comments

Laget fra bunnen av. Kraft, suppekjøtt og grønnsaker – alt du trenger for god helse og et fantastisk måltid.

Jeg er som dere vet opptatt av at vi skal spise naturlig mat. Ikke bare fordi det smaker så mye bedre enn Toro-maten, men først og fremst fordi det er så viktig for at vi skal være friske og glade. Fordøyelsen blir god, psykisk helse blir god, livet blir godt.

Det er egentlig kjempedumt at man kaller det naturlig mat, for all mat burde jo være naturlig! Men vi vet jo at det ikke er slik i dag at alt vi finner i butikken er plukket rett fra jorda. Og så mener jeg jo ikke egentlig at man skal planlegge livet sitt rundt mathandling på jakt etter uoppnåelig kvalitet heller.

Det jeg mener, er at vi skal gjøre bevisste valg, og gjøre det vi kan for å finne den beste maten uten å bli hysterisk. Det er oppnåelig, det er gjennomførbart. Vi har tid til dét. Det er det verdt: Det står nemlig om liv og død.

Skal alle spise paleo?

Nei. Vi bør forøvrig ikke henge oss opp i noen form for diett eller superkur med fancy navn. Dette skal jo være den maten vi spiser hele tiden, ikke bare i en periode for å detoxe. Det som betyr noe er ikke hva vi kaller det, men hva vi faktisk putter i munnen. Hvis du spiser råvarer som ikke måtte innom en fabrikk for å bli til, har du kommet svært langt. Det er dét jeg mener er et naturlig kosthold: Maten er ikke prosessert, blandet med emulgatorer eller smaksforsterkere, ei heller med søtstoffer som skal erstatte smaken fra det naturlige fettet produsenten har fjernet. Det skal ikke være nødvendig å tilsette noe i maten før man selger den. Hvorfor må vi vasse i blandingsprodukter som karbonader og pølser, når vi kan få helt fantastiske måltider av rene kjøttstykker av lam, storfe, svin, vilt, fisk og fugl? Og vil du ha karbonader går det utrolig bra å lage dem selv av kvernet kjøtt og krydder, jeg lover.

Hør på bestemor

Det skjedde noe med matlagingen på 50-tallet som gjorde at alle tradisjonene på kjøkkenet i stor grad forsvant. Pulvermat og hermetikk var redningen for alle husmødre – endelig, liksom! Jeg hadde aldri lært om kraftkoking, laget mat med smør og fløte eller brukt et kjøttstykke som ikke var biff før jeg ble interessert i matlaging selv. Og dét er jo fordi matarven stoppet opp et sted. Har du lært tradisjonelle matlagingsteknikker fra noen i slekta er du heldig – ta vare på dem og for guds skyld, viderefør dem. Kraft, syrning og gjæring har ekstremt mye, vel, kraft når det kommer til helse. Det skal ikke være pillene vi får av legen som holder oss friske – det skal være maten vi spiser hver dag.

Hva med fett?

Ja, hva med dét? Vi er så opptatt av å holde oss unna fett. Det gir kreft, det gjør oss fete, det er roten til alt vondt. Ferdigproduktene vi ser i butikker markedsføres med fettprosent; jo lavere, jo mer attraktivt.

Til tross for at folk blir sykere og feitere, fortsetter myndighetene å anbefale kosthold med lite fett og mye karbohydrater (som til syvende og sist er sukker) – fordi man aldri forsto at det er sukker og ikke fett som gjør oss fete og syke. Eller, mange har forstått det nå, men de som sitter med størst påvirkningskraft har ikke tenkt å snu på den flisa med det første. Det ligger for mye penger i produksjon av lavfettvarer. Men det som skjer når vi ikke får fett – verken mettet eller umettet – er at vi blir helt inntørket innvendig. Tarmveggene sprekker opp fordi de mangler smøring, og alle tilsetningsstoffer og ting som ikke skal nå ut i kroppen vår lekker ut hver eneste dag. Dét gjør oss syke. Det naturlige fettet er smøring for hele systemet. Dette må bli et eget innlegg, merker jeg.

Poenget er: Spis produkter som er naturlig fete. Det er en grunn til at fettet er der.

Hva inneholder et naturlig kosthold da?

Alt det andre! Jeg vil at vi skal handle maten vår fra grønnsaksavdelingen og kjøttdisken, fra BONDEN for de som har mulighet. Jeg vil at vi skal styre unna tørrvarehyllene og påleggskjøleskapet, og kjøpe produkter man for det første ser hva er, for det andre kan uttale ingrediensene i. Stryk forresten det siste; Produktet ER jo ingrediensen – ikke en kombinasjon av mange. Klarer vi i tillegg å kjøpe de råvarene uten så mye sprøytemidler eller dyr som ikke har fått antibotika, ja, da har vi kommet langt.

Kilder:

Helsemyndighetenes kostholdsråd i 2015 (PDF)

Mats-Eric Nilsson, Den hemmelige kokken, Spartacus 2008

Gary Taubes, What if it’s all been a big fat lie?, New York Times 2002

Stressemagen og meg

27/10/2015 by Ida Leave a Comment

Her har jeg hjemmekontor en dag tidligere i høst, for å kunne gi magen ro.

Er det noe som er verre for fordøyelsen enn dårlig mat, er det stress. Og det er så frustrerende, for ofte er det nesten uunngåelig å stresse litt – eller mye. Akkurat nå har jeg en uke ferie, og den uka har jeg tatt nettopp for å stresse ned. Jeg skal ikke reise noe sted, bare ha fri.

Hvorfor er jeg stressa? Jeg tror det er en kombinasjon av mange ting; og det er ikke slik at dette er dårlig stress. Jeg gjør utrolig mange morsomme ting for tida, men så er jeg så innmari flink til å ha for mange prosjekter på en gang. Derfor kjenner jeg nå at magen sier «Du, nå synes jeg det skjer altfor mye på en gang her, så nå gidder ikke jeg å samarbeide med deg væffal!». Oppblåst, treig og reagerer på mye den vanligvis ikke reagerer på. Da er det viktig å spise bra, prøve å bevege seg litt, og slappe av der man kan. Gjøre alt man kan for at i alle fall det man har kontroll over er på stell.

Jeg sier ikke at stress er noe man ikke kan gjøre noe med – for det er det. Har man et snev av selvinnsikt, er det mye man gjøre for å tilrettelegge for minst mulig stress. Jeg, for eksempel, må lære meg å disponere tiden min riktig, og se at noen ting kan vente, selv om jeg vil gjøre dem NÅ. Er ikke det et fantastisk luksusproblem, å ha så mange ting man vil gjøre, men ikke nok timer i døgnet til å gjøre alt samtidig?

Planen for uka er som følger: Gå turer, drikke kraft hver dag, se på TV-serier. Være litt sosial, men også sette pris på tid for meg selv. Det er terapi, det også.

Hvis du lurer på hvorfor magen fortsatt er i ulage selv om du spiser tilnærmet perfekt, er neste steg å se på stress i livet ditt. Whole9, som jeg er stor tilhenger av, har en fin artikkelserie om stress som jeg anbefaler alle å lese.

Hvorfor skal jeg gå til en kostholdsveileder?

24/09/2015 by Ida Leave a Comment

I sommer besto jeg endelig eksamen ved Tunsberg Medisinske Skole. Så nå er jeg kostholdsveileder, og kan gi andre råd og hjelp. Hva betyr egentlig dét?

Jeg er kostholdsveileder! Ask me anything.

Jeg er opptatt av hvordan mat påvirker kroppen vår, og mener at et riktig kosthold er bunnlinja for optimal helse. Riktig kosthold er i mitt hode det hver enkelt person trives best med: Et kosthold som får deg til å yte maks – i alt. Det finnes ikke én mal som fungerer for alle. Det finnes ca åtte milliarder ulike kosthold i verden – ett for hver person. Og alle endrer seg over tid; vi har ikke samme kosthold når vi er godt voksne som da vi var barn, for eksempel.

Jeg skriver om et naturlig kosthold her på bloggen. Jeg tror at vi har godt av å finne tilbake til den gode hjemmelagde maten. Mat som kommer fra friske råvarer, ikke fra en pose. Utover dét mener jeg ikke at alle skal spise som jeg gjør.

Hvis du har helseutfordringer, er det fornuftig å se på kostholdet og gjøre justeringer som kan bidra til bedring. En kostholdsveileder har kunnskap om hvilke matvarer som kan trigge eller reparere betennelser og ubalanser i kroppen.

Fordøyelsesproblemer er fortsatt noe vi ikke snakker så høyt om. Men det er få som aldri opplever det. Mange har hatt det hele livet, uten å tenke at det er noe annet enn normalt. Helt uvitende om at det kan bli så mye bedre.

Vektnedgang er kanskje den største motivatoren for å endre kosthold og livsstil. Noen gjør det fordi de må, andre fordi de føler de må. Uansett er kostholdet den viktigste faktoren for å lykkes.

Vi har alle mål: I jobben, på trening, helsemessig og i personlig utvikling. Alle forventningene vi legger på oss selv krever enormt med energi, og det er nok ikke meningen at vi skal oppnå alle våre mål på en gang. Men vi kan gjøre mye for å bli mest mulig effektive, og da er kosthold svært viktig.

Det å finne kostholdet som passer deg best er ikke lett. Det er derfor vi har studier for det; det krever mye jobb og kunnskap å komme fram til det. Det er dét jeg kan bidra med: Kunnskap om hvilken mat som passer deg best.

Svaret er derfor: Hvis du har et mål du ønsker å oppnå, kan en kostholdsveileder hjelpe deg langt på vei, fordi kosthold er en viktig del av det.

Hvis du har dårlig helse, vet en kostholdsveileder hvordan du kan bli bedre.

Det er såklart mye mer jeg kunne skrevet om, men for meg er dette selve essensen av hva kostholdsveiledning handler om.

Kontakt meg om kostholdsveiledning her.

Oppdatert FODMAP-liste

16/09/2015 by Ida 1 Comment

Etter at Monash har gjort en rekke nye tester, er en del matvarer lagt til og noen har byttet fra å være lav til høy-FODMAP. Dette er viktig å følge med på. Søtpotet er blant annet blitt høy-FODMAP, buu… Hvilket betyr at jeg egentlig må begynne helt på nytt med dietten. Flott.

Uansett, lista er oppdatert, og det er denne som gjelder. Lista er nå basert på Monash sine undersøkelser. Jeg er imidlertid noe strengere, og tar ingen sjanser dersom Monash sier at «litt er OK». Da sier jeg «nei». Jeg har lagt til mengdebegrensning der jeg følte det var fornuftig. Monash har enkelte matvarer som ser ut til å være greit, men så er det bare noen få gram det er snakk om. Da er det poengløst. Så denne lista baserer seg på ting du kan spise i fornuftige mengder uten å bli dårlig. Det er aldri meningen at man skal fråtse i frukt og grønt som er lav-FODMAP heller, bare så det er sagt.

Last ned lista over FODMAPs nederst i artikkelen.

Matvarene i Nei-lista er delt inn i FODMAP-kategoriene for å gjøre det enklere å teste toleransen din om du ønsker det. Det kan være at du tåler polyoler bedre enn noen av de andre kategoriene, for eksempel, og da vet du hvilke matvarer du kan teste samtidig. Enkelte matvarer tilhører flere kategorier, da står denne oppført i begge.

Merk også at jeg ikke har med noen typer korn i min liste, alle disse råvarene er kjøtt, fisk, fugl, egg, frukt, grønt, nøtter og frø. Fete melkeprodukter er tatt med.

Tommelfingerregler for FODMAP-dietten:
– Det er aldri meningen at du skal spise mye frukt om gangen, selv ikke de som er lav-FODMAP.
– Umoden frukt har mindre FODMAPs enn moden frukt. Det betyr at du bør velge en grønn banan over en gul.
– Frisk frukt og grønnsaker er alltid det beste alternativet. Tørket frukt har mer sukker, og er derfor høy-FODMAP.
– Å kjøre frukt og grønnsaker i blender vil ødelegge fibrene og frigjøre mer sukker, derfor er smoothies og juice ofte mer problematisk for magen. Dette gjelder også FODMAP-vennlige frukt og grønnsaker. Prøv deg fram.
– Laktose er en FODMAP. Noen tåler yoghurt og andre syrnede melkeprodukter bedre enn vanlige, ettersom syrningen gjør at laktosenivået blir lavere. Likevel er mange slike produkter tilsatt søtstoffer, så velg alltid naturell type.
– Irritabel tarm-pasienter bør minimere inntaket av stivelse og fiber, da dette irriterer tarmen ytterligere. Nei, det er ikke farlig å unngå fiber, for eksempel lever inuittene nesten utelukkende på fett OG har bedre helse enn oss. Det kan du lese mer om her.
– Resistent stivelse er et problem for mange med irritabel tarm, selv om forskning viser at det kan være bra for fordøyelsen.
– Alkohol bør unngås, ettersom mange alkoholholdige drikker har problematiske ingredienser, som sukker og hvete/gluten. Klar sprit er det beste alternativet hvis du skal velge noe. Rødvin i matlaging kan du prøve, da alkoholen koker bort.
– En del med irritabel tarm reagerer negativt på fettrike matvarer, så start forsiktig og prøv deg fram med typer og mengder. Fett må ikke unngas – finn ut hva du tåler.

Skriv inn e-posten din for å motta lista over FODMAPs:

Ved å sende samtykker du til å motta nyhetsbrev på e-post med tips, oppskrifter og annen snacks fra denne bloggen.

Lavkarbo og lav-FODMAP i Italia

10/09/2015 by Ida 3 Comments

Jeg har kost meg glugg ihjel noen dager i Bologna. En liten by i det nordlige Italia, kanskje mest kjent for sin klassiske pastarett. Men jeg lover, det var ikke noe problem å komme der med sensitiv mage; det italienske kjøkken er så mye mer enn pasta og pizza.

For det første er ikke Bologna noen turistby – ennå – selv om de har sine turistfeller, de også. De var imidlertid lett å unngå, for de autentiske trattoriaene lå synlig til, og de er som regel billigere også. Du kan få mye mat for pengene her, og en helt annen opplevelse enn på et mer kommersielt sted. Det var tydelig at det var pizza og pasta som solgte mest, for å si det sånn. Trist, synes jeg, for jeg hadde det så fint med maten jeg spiste.

Frokost

Lavkarbo- og lav-fodmapfrokost på hotellet.

Frokost for italienerne er ikke mye å snakke om. Det er en kruttsterk espresso og kanskje noe kakeaktig å bite i,

Dette kartet hadde de satt opp i spisesalen. Veldig kjekt, så kunne jeg lære meg alle nødvendige ord.

som en croissant. Ikke helt aktuelt for meg med andre ord, men det var ikke noe problem å finne både lavfodmap og glutenfrie alternativer i den lille frokostbuffeten på hotellet. Skinkepålegg og smør var det jeg spiste hver morgen, og det holdt meg gående i mange timer – og for et godt smør de hadde! Det var ekte saker. Jeg var i grunn bare glad jeg slapp å spise søtsaker til frokost.

Forresten, hvis du drikker kaffe, ikke forvent at de har den typen vi er vant med i Norge. Det nærmeste du kommer er en café americain, men det smaker som pulverkaffe. Italienerne drikker espresso, som blir litt i meste laget for min skjøre mage, i alle fall.

Lunsj

Liten, men sterk!

Dette er mer et ordentlig måltid. De fleste spisesteder har siesta, så pass på å spise lunsj før ca 15. Da drar nemlig italienerne hjem for å spise et varmt måltid med familien.

Det er flust av lavkarbomat å velge mellom av lunsjretter; de fleste tilbyr det samme som til middag, men mange steder kan du også få en caprese (en tallerken med mozarellaost og tomat) eller en salat med kylling, egg eller tunfisk. Ikke la deg skremme av all brødmaten, de har alt mulig, bare du sjekker menyen.

Koste meg med en skål ananas – favorittfrukten – på kafé.

Middag

Middagene jeg spiste var himmelske, og skreddersydd for meg, selv om jeg ikke spesifiserte noe. Den første kvelden valgte jeg ovnsstekt kanin, det hadde jeg aldri smakt før. Jeg bestilte også grillede grønnsaker som tilbehør, det velger man alltid utenom. Det var squash, aubergine og tomat. Kaninen ble servert med en stekesky. Lav-FODMAP, hele retten! Perfekt.

Jeg tok dessverre få bilder av maten jeg spiste – prøvde å ha en ganske offline periode på dagen i hele ferien.

Den andre kvelden spiste jeg svineskank, stekt i ovn på beinet. Nam! Igjen med grillede grønnsaker. Man kan såklart velge en grønn salat istedet, eller kokte grønnsaker – eller poteter, hvis man spiser det.

Jeg spiste også en norditaliensk rett som kalles bollito misto – rett og slett langkokt kjøtt av diverse slag med en salsa verde til. Her var det garantert hvitløk i, det kjente jeg, men jeg tok sjansen likevel, og det gikk greit. Det ville uansett vært fullt mulig for meg å bestille ekstra tilbehør også her, hvis jeg hadde vært smart…

Frokostbuffeten kunne virke avskrekkende for en som ikke spiser bakervarer…

Som du skjønner, trenger du ikke bekymre deg for at det skal være vanskelig å ikke spise mye karbohydrater i et land som har skapt noen av verdens mest brukte og karboladede matretter. Du kan fint leve på lavkarbo, lav-FODMAP eller bare et sunt, naturlig kosthold her.

Forøvrig er Bologna en nydelig by å være i noen dager, jeg fikk slappet ordentlig av og sovet masse. Jeg tror det er første gang på flere år at jeg har følt meg virkelig uthvilt. Det er også viktig for helsa!

Gjorde ikke noe at jeg kunne se på dette omtrent hele veien hjem heller:

Nå er jeg også superinspirert på kjøkkenet, så jeg mistenker at det blir mange middelhavsoppskrifter framover. I mellomtiden kan du jo kose deg med disse:

Gresk-inspirert lammegryte

Middelhavskylling

Lammeskanker i tomatsaus

Sitron for fordøyelsen

24/08/2015 by Ida 8 Comments

La oss snakke litt mer om syre…

Sitron er en trygg, naturlig og forfriskende måte å hjelpe irritabel tarm. I det siste har jeg drukket saften av en sitronbåt etter hvert måltid, og begynte fort å merke at fordøyelsen gikk lettere, og magen ble litt bedre. Her er hvorfor:

Jeg har tidligere skrevet at de som sliter med fordøyelsen ofte har for lite magesyre. Sitronsaft er ekstremt surt, og vil derfor øke pH-nivået i magesekken betraktelig. I magesekken foregår så og si all nedbrytingen av proteiner, og et surt miljø er helt nødvendig for at ikke rester av måltider skal bli liggende og gjære. For lite syre eller for nøytralt miljø er ofte årsaken til at man blir oppblåst etter et måltid med mye proteiner.

Jeg bruker ren sitronsaft – blander altså ikke ut i vann – fordi vann kan nøytralisere syren igjen. Skjær opp en båt eller to – bruk gjerne økologisk sitron – og skvis den i deg.

Sitron er en lav-FODMAP-frukt, og fersk sitron kan fint spises hver dag uten at det trigger irritabel tarm.

Jeg har anbefalt magesyretabletter til de som har for lite magesyre før, men er du mer interessert i å prøve naturlige metoder som ikke innebærer kapsler, er sitron noe av det beste du kan prøve.

Mange starter dagen med et glass varmt vann og sitronsaft for å kickstarte systemet. Vannet må være varmt for at ikke kroppen skal få sjokk. Jeg tenker at dette kan være en god idé i perioder med mage- og tarmproblemer. Her er det viktig å drikke vann til for at ikke syreproduksjonen skal stimuleres unødig; da vil du bare få mer vondt i magen.

Askorbinsyre, som finnes i sitron, er antiinflammatorisk. Den hjelper med å lege sår og betennelser i kroppen. Askorbinsyre er også en viktig del av dannelsen av kollagen. Dét er også interessant for oss med irritabel tarm, det kan du lese mer om på den fine bloggen til Gry Hammer. På grunn av askorbinsyren inneholder sitron mye C-vitamin, i tillegg til andre mikronæringsstoffer som kalium – det er en kjempeboost for immunsystemet. Sitron støtter dessuten leveren i å rense kroppen for slaggstoffer. Sitron er altså ikke dumt å spise mer av uavhengig av fordøyelsesplager.

Lav-FODMAP betyr ikke glutenfritt

20/08/2015 by Ida 2 Comments

Ja, du kan spise mat med soyasaus når du er på lav-FODMAP diett – hurra!

Edit: Jeg har endret avsnittet som omhandler surdeig. Merk at FODMAPs reduseres noe i fermenteringen, men ikke nok til at høy-FODMAP meltyper blir lav-FODMAP.

Det er lett å tenke at lav-FODMAP-dietten er en glutenfri diett lik den cøliakere må følge; glutenholdige kornsorter er jo fulle av FODMAPs. Derfor holder mange seg også unna matvarer med spor av gluten, som soyasaus. Dette er imidlertid ikke nødvendig, med mindre du ikke tåler gluten. Nå banner jeg i kirka, for gluten er ikke bra for tarmen, det heller, men det har ingenting med FODMAPs å gjøre. Gluten er et protein, mens FODMAPs er karbohydrater, i dette tilfellet fruktaner. Det er altså karbohydratene i korn magen blir oppblåst av. Det er bare tilfeldig at høy-FODMAP-mel er glutenholdig.

Noen mener surdeigsbrød er lav-FODMAP fordi fermenteringsprosessen bryter ned gluten. Det er ikke sant at glutenet brytes ned, men karbohydratene er der like fullt. Surdeigsbrød laget av mel som regnes som høy-FODMAP, vil derfor fortsatt ha høyt FODMAP-innhold. FODMAPs brytes ned noe, men ikke nok til at det tåles. Mange steder står det at surdeig er lav-FODMAP, uten at det spesifiseres at dette kun gjelder når melet i utgangspunktet er lav-FODMAP. Det er altså bare surdeigsbrød av glutenfrie kornsorter som er lav-FODMAP.

Når det er sagt: Jeg vil ikke anbefale noen med tarmproblemer å få i seg for mye gluten eller korn. Det er en dårlig deal for en allerede lekk tarm. I tillegg binder fytinsyrene i kornet seg til mange av næringsstoffene, og gjør det vanskelig for kroppen å ta dem opp. Dette er en del av beskyttelsesmekanismen til korn, som de bruker like gjerne på mennesker som på andre trusler i naturen. Det er med andre ord best å la dem være. Men litt soya eller jevning av hvete i saus av og til når jeg er ute og spiser, bryr jeg meg ikke om. Hjemme bruker jeg forøvrig Coconut Aminos, som er en «soyasaus» laget på kokosnektar.

Eksempler på matvarer med gluten i som er lav-FODMAP:

Hvetestivelse
Byggmalt
Tykningsmidler av hvete
Soyasaus

Kilder:
http://www.med.monash.edu/cecs/gastro/fodmap/diet-and-ibs.html#5

http://www.med.monash.edu/cecs/gastro/fodmap/low-fodmap.html#5

http://www.marksdailyapple.com/why-grains-are-unhealthy/#axzz3prN0Krtt

http://paljabekk.blogspot.no/2011/10/veien-til-god-helse-korn.html?m=1

Alternativer til løk og hvitløk

25/01/2015 by Ida 2 Comments

Det mange savner mest, og som kanskje også er det vanskeligste på FODMAP-redusert kost, er at man må unngå løk og hvitløk. Det er jo i alt. Å spise supper, gryter og sauser man ikke har laget selv kan man bare glemme, med mindre man har en avtale på forhånd. Cluet her er såklart å si ifra, men løk er en smakssetter som er vanskelig å erstatte. Det finnes likevel noen urter og andre grønnsaker som funker bra istedet.

Vårløk
Ja, det er en FODMAP, men det gjelder kun den hvite delen. Bruk den ytterste, mørkegrønne delen helt ned til der fargen begynner å lysne litt, så er du safe. Funker bra som rå på fisk, eller til å ha oppi mot slutten av koketida i supper og gryter. Bruk også når du koker kraft.

Jeg bruker stort sett alltid vårløk til fisk. Her: Lakseburger!

Purreløk
Samme forhåndsregler som over, og samme bruksområdet. Er litt mer hardfør enn vårløken, så denne kan du la koke med i kraft og gryter hele tida.

Gressløk
Ypperlig til sauser. Kan bli litt smått i gryter. Her kan du bruke hele stilken, den gir en litt mer karakteristisk smak enn for eksempel purren, og den gjør at man aldri vil savne løk. Bruk den også som garnityr på grønnsaker, fisk eller kjøtt.

Merk at hvis du er allergisk mot løk, er saken en helt annen. Purreløk, vårløk og gressløk er alle en del av løkfamilien.

Stangselleri og sellerirot
Ikke helt det samme, men gir fortsatt mye smak til retter som mangler løk og hvitløk. Her kan du bruke alt.

Sellerirot er perfekt i en god kjøttsuppe, for eksempel!

Ingefær
Ja, faktisk. Sammen med litt salt, pepper og oregano kan ingefæren gi en løklignende smak på retten. Fint til sauser.

Oljer med hvitløk
Dette er genialt. Det finnes både olivenolje og kokosolje med hvitløkssmak, som er helt trygg selv om du ikke kan spise fersk hvitløk. Det er nemlig slik at FODMAPs er vannløselige, så ingen av stoffene man ikke tåler vil slippe ut i oljen. Det betyr såklart også at du kan lage din egen! Det gjør du ved å legge noen ferske hvitløksfedd i en krukke med olje, og setter den i kjøleskapet en ukes tid. Så fisker du ut feddene, og du har olje med nydelig smak. Jeg er lat og kjøper på innvandrerbutikk (olivenolje) eller helsekost (kokosolje).

Dyvelsdrek
En krydderurt jeg ikke har prøvd selv, men som skal være en OK erstatning for hvitløk. Verdt å prøve, spesielt siden den også skal fremme fordøyelsen. Prøv den i gryter, supper og sauser.

Betaine HCl – slik får du mer magesyre

18/01/2015 by Ida 66 Comments

Som jeg har skrevet om tidligere, skyldes nok langt flere fordøyelsesproblemer enn vi tror, for lite magesyre. Det mange tenker er logisk, er at man har for mye, men hvordan kan det gi mening, når vi er avhengige av nok magesyre for at maten skal fordøyes? Les mer om det her.

Nå skal jeg gi noen råd om hvordan man selv kan gjøre noe med problemet, uten medisiner og bivirkninger. Selv gikk jeg på Somac i flere år, og endte med flere symptomer på refluks enn jeg hadde før jeg startet. Nå tar jeg bare naturlig magesyre i kapselform, som er en effektiv og ufarlig måte å regulere fordøyelsen på. Betaine HCl er rett og slett magesyrestoff, og kan kjøpes på helsekost. Jeg kjøper på iHerb, og foretrekker den fra Thorne Research.

Så til hvordan man bruker dette kosttilskuddet. Det første kriteriet er såklart at du orker å ta tabletter, mange gjør ikke det. Det kan være at du trenger å ta flere tabletter enn du er vant med i andre sammenhenger, det kommer an på ditt utgangspunkt. En tablett inneholder som regel ca 650mg Betaine HCl, og enkelte kan trenge opp til 4-5000 mg om gangen (7 – 8 tabletter).

Det er viktig at tablettene inneholder ikke bare Betaine HCl, men også enzymet pepsin, som er helt avgjørende for å bryte ned proteiner i maten. Det er som regel ikke noe problem å finne tabletter som inneholder pepsin.

Betaine HCl svelges med litt vann til hvert måltid som består av mer enn 15 gram protein, som regel til alle dagens hovedmåltider. Det spiller ingen rolle om du tar dem før, under eller etter måltidet, ettersom maten ligger i magesekken i ca. to timer uansett. Grunnen til at det er mengden protein som bestemmer mengden Betaine HCl, er at protein er det næringsstoffet som krever mest magesyre for å fordøyes. Karbohydrater trenger minst.

Hvordan vet jeg om jeg trenger å ta Betaine HCl?
Les denne artikkelen jeg har skrevet.

Hvordan vet jeg hvor mye jeg skal ta?
Godt spørsmål, og dette må du finne ut ved å prøve deg fram. Det er forskjellig for alle, og fra måltid til måltid. Begynn med én kapsel til måltidet, og bygg på med én tablett for hvert måltid, helt til du kjenner en «brennende» følelse i mellomgulvet; litt som når man drikker glovarm te. Når du kjenner denne varmen, har du tatt for mye, og kan redusere med én tablett. Da har du funnet din dose, som du fortsetter med helt til du eventuelt trenger å redusere mer.

Det kan være at du ikke skal ta samme mengde Betaine HCl til alle måltider. Se an hvor mye protein du har på tallerkenen, og justér mengden deretter. Etter en stund vil du vite hvor mange tabletter du skal ta i ulike sammenhenger.

Hva skjer hvis jeg tar for mye?
Da skjer det ikke noe annet enn at du får den brennende følelsen som beskrevet over. Det er ikke farlig, så lenge det ikke skjer over lengre tid. Magesyre finnes naturlig i kroppen, så tilskuddet vil ikke ha noen andre bivirkninger.

Skal jeg ta Betaine HCl til mellommåltider som frukt, nøtter eller avocado?
Nei, kun når måltidet inneholder protein, altså måltider med kjøtt, fisk, fugl og egg.

Et naturlig alternativ
Betaine HCl er et effektivt kosstilskudd som er lett å prøve uten å gjøre noen skade, selv uten hjelp fra lege. Sørg imidlertid for å finne ut om du har for lite magesyre før du prøver. Skulle du likevel være skeptisk, kan du også hjelpe fordøyelsen uten tabletter. Da kan du bruke eplecidereddik. Bland en spiseskje i et lite glass vann, og drikk etter måltidet. Gjenta gjerne etter 20 minutter hvis du kjenner at maten er vanskelig å fordøye. Dette er også et supert tips for å bli kvitt halsbrann. Jeg har flere naturlige tips mot dette her.

Hvordan overleve jula med matallergier

09/12/2014 by Ida 4 Comments

Endret tittelen på denne, ettersom den er minst like aktuell for matintoleranse/-allergi som for FODMAP-dietten.

Jula er en tid der mat er ekstremt viktig, og som jeg har skrevet om før, er mat nært knyttet til følelser. Å skulle holde seg på matta i jula kan være en prøvelse, spesielt hvis man blir dårlig av å spise det de andre spiser. Jeg har selv hatt et par kjipe juler, men jeg har lært meg noen triks, og nå vil jeg dele dem med dere.

Som alltid er planlegging nøkkelen til suksess. Bruk ukene før jula til å lage ting du kan spise, slik at du har dem klare når høytiden setter inn. Ikke tenk at du skal fikse noe etter behov, i jula vil du ikke stresse med dette. Lag det nå, så slipper du å tenke mer på det.

Jeg kjøpte økologisk juleribbe fra Fjellgris lenge før desember, og for et par uker siden sylte uten tilsetningsstoffer fra julemarked i Oslo. Dette er såklart ikke det verste man kan spise konvensjonelt, men jeg ønsker å tilføre kroppen så lite tilsetninger som mulig, slik at jeg har best mulig forutsetning for å takle de utskeielsene som (garantert) vil skje.

Jeg har forresten to måter å lage ribbe på, de kan du lese om her.

Snart skal jeg lage lefser og brød til julefrokostene, som jeg vet vil bugne av glutenholdige rundstykker, brød og andre godsaker. Julefrokosten er for meg et av høydepunktene i romjula, så det er desto viktigere at alt er på stell slik at jeg slipper å tenke på alt jeg ikke kan spise.

Oppskrift på julelefsene jeg laget i fjor skal jeg bruke igjen i år, den finner du her. De inneholder potet, men i små mengder går den stivelsen bra. Den skal stappes med sylte og sennep, så man trenger ikke så mye av gangen. Den går også som tilbehør til ribba på julaften (og første juledag), i tillegg til søtpotetstappe – eller muligens gulrotstappe – med ingefær, og saus av sjy fra ribba.

Edit: Jeg prøvde fjorårets lefseoppskrift – og det ble så bra at jeg la ut en ny versjon! Her.

Jeg tenker også å lage et brød, og det blir nok noe à la dette fra bloggen Under vårt tak. Jeg laget det i fjor også, og det var kjempegodt med edamerost eller julepostei. Som jeg forøvrig også skal lage, den har jeg allerede testet i år.

Hvis du lurer på hva du skal finne på til dessert på julaften, kan jeg anbefale å lage kakao med kokosmelk lille julaften, og sette den i kjøleskapet. Når du tar den fram etter julemiddagen har den stivnet, og blir nesten som en sjokolademousse. Ellers har jeg i alle år spist fruktsalat til dessert, men pass på at du bare velger frukt du tåler, og at det ikke blir for mye av den. Jeg sverger nok til kakaodesserten i år.

Så var det julekakene, da. Denne uka er det jo Luciadagen, og skal jeg bake lussekatter blir det disse, også inspirert av Under vårt tak. Jeg tok med på jobben i fjor, og mottok bare gode tilbakemeldinger den gangen.

Pepperkakene var fjorårets store slager. Jeg ble rimelig fornøyd da min forlovede sa at kjøpeversjonen ikke var noe god lenger, fordi han hadde smakt mine. Det må nok bli mange av disse i år.

Har også planer om å prøve Cocosas risboller, selv om de er litt på kanten av hva jeg kanskje tåler, på grunn av den puffede risen. Litt mye stivelse for noen. Vanligvis har jeg og mamma laget dem tradisjonelle med melis, men i år gjør jeg alt jeg kan for å forbedre alle oppskrifter. Disse blir nok bra med kokossukker i stedet for vanlig sukker.

Som snacks kan jeg anbefale brente mandler, men jeg advarer dere: De er farlig gode. Veldig kjapt å lage, så disse kan i grunn tas litt på sparket, hvis man bare har mandler og kokossukker tilgjengelig.

Brente mandler Hjemmelaget sjokolade er også veldig fort gjort, men her trengs litt flere ingredienser man kanskje ikke alltid har i skapet, så kjøp inn på forhånd.

Andre tips:
Hvis du tåler nøtter, kan du teste nøttekaker, som lages med hasselnøtter. Jeg har en fin oppskrift fra min farmor her. Bytt ut sukker med kokossukker, så har du et blodsukkervennlig alternativ.

Hvis du tåler kokos, kan du lage kokostopper. Her er en fin oppskrift. Merk at ikke alle tåler kokos så godt, ettersom det regnes som høy-FODMAP. Verdt å prøve likevel. Bytt ut sukker med kokossukker her også.

All den rare maten

God mat for god fordøyelse

Tips og råd