Hvordan overleve jula med matallergier

COLOURBOX5307247

Endret tittelen på denne, ettersom den er minst like aktuell for matintoleranse/-allergi som for FODMAP-dietten.

Jula er en tid der mat er ekstremt viktig, og som jeg har skrevet om før, er mat nært knyttet til følelser. Å skulle holde seg på matta i jula kan være en prøvelse, spesielt hvis man blir dårlig av å spise det de andre spiser. Jeg har selv hatt et par kjipe juler, men jeg har lært meg noen triks, og nå vil jeg dele dem med dere.

Som alltid er planlegging nøkkelen til suksess. Bruk ukene før jula til å lage ting du kan spise, slik at du har dem klare når høytiden setter inn. Ikke tenk at du skal fikse noe etter behov, i jula vil du ikke stresse med dette. Lag det nå, så slipper du å tenke mer på det.

Jeg kjøpte økologisk juleribbe fra Fjellgris lenge før desember, og for et par uker siden sylte uten tilsetningsstoffer fra julemarked i Oslo. Dette er såklart ikke det verste man kan spise konvensjonelt, men jeg ønsker å tilføre kroppen så lite tilsetninger som mulig, slik at jeg har best mulig forutsetning for å takle de utskeielsene som (garantert) vil skje. Snart skal jeg lage lefser og brød til julefrokostene jeg vet vil bugne av glutenholdige rundstykker, brød og andre godsaker. Julefrokosten er for meg et av høydepunktene i romjula, så det er desto viktigere at alt er på stell slik at jeg slipper å tenke på alt jeg ikke kan spise.

Oppskrift på julelefsene jeg laget i fjor skal jeg bruke igjen i år, den finner du her. De inneholder potet, men i små mengder går den stivelsen bra. Den skal stappes med sylte og sennep, så man trenger ikke så mye av gangen. Den går også som tilbehør til ribba på julaften (og første juledag), i tillegg til søtpotetstappe – eller muligens gulrotstappe – med ingefær, og saus av sjy fra ribba.

Edit: Jeg prøvde fjorårets lefseoppskrift – og det ble så bra at jeg la ut en ny versjon! Her.

Julelefser

Jeg tenker også å lage et brød, og det blir nok noe à la dette fra bloggen Under vårt tak. Jeg laget det i fjor også, og det var kjempegodt med edamerost eller julepostei. Som jeg forøvrig også skal lage, den har jeg allerede testet i år.

Julepostei

Hvis du lurer på hva du skal finne på til dessert på julaften, kan jeg anbefale å lage kakao med kokosmelk lille julaften, og sette den i kjøleskapet. Når du tar den fram etter julemiddagen har den stivnet, og blir nesten som en sjokolademousse. Ellers har jeg i alle år spist fruktsalat til dessert, men pass på at du bare velger frukt du tåler, og at det ikke blir for mye av den. Jeg sverger nok til kakaodesserten i år.

Så var det julekakene, da. Denne uka er det jo Luciadagen, og skal jeg bake lussekatter blir det disse, også inspirert av Under vårt tak. Jeg tok med på jobben i fjor, og mottok bare gode tilbakemeldinger den gangen.

Lussekatter

Pepperkakene var fjorårets store slager. Jeg ble rimelig fornøyd da min forlovede sa at kjøpeversjonen ikke var noe god lenger, fordi han hadde smakt mine. Det må nok bli mange av disse i år.

Har også planer om å prøve Cocosas risboller, selv om de er litt på kanten av hva jeg kanskje tåler, på grunn av den puffede risen. Litt mye stivelse for noen. Vanligvis har jeg og mamma laget dem tradisjonelle med melis, men i år gjør jeg alt jeg kan for å forbedre alle oppskrifter. Disse blir nok bra med kokossukker i stedet for vanlig sukker.

Som snacks kan jeg anbefale brente mandler, men jeg advarer dere: De er farlig gode. Veldig kjapt å lage, så disse kan i grunn tas litt på sparket, hvis man bare har mandler og kokossukker tilgjengelig.

Brente mandlerHjemmelaget sjokolade er også veldig fort gjort, men her trengs litt flere ingredienser man kanskje ikke alltid har i skapet, så kjøp inn på forhånd.

Hjemmelaget sjokolade

 

Andre tips:
Hvis du tåler nøtter, kan du teste nøttekaker, som lages med hasselnøtter. Jeg fant en fin oppskrift her. Bytt ut sukker med kokossukker, så har du et blodsukkervennlig alternativ.

Hvis du tåler kokos, kan du lage kokostopper. Her er en fin oppskrift. Merk at ikke alle tåler kokos så godt, ettersom det regnes som høy-FODMAP. Verdt å prøve likevel. Bytt ut sukker med kokossukker her også.

Om vårt forhold til mat

Jeg er fast leser av den norske paleobloggen Paleoliv, og i går postet hun et innlegg som var så fint at jeg vil dele det her.

Paleoliv om matsorg.

Hvis du er som meg, og har måttet kutte ut en del matvarer du tidligere følte en slags avhengighet av, vil du nok kjenne deg igjen. Det er utrolig hvor sterkt mat og følelser er tilknyttet hverandre.

Jeg kommenterte selv på innlegget:

Jeg tror det er veldig viktig at man deler slike tanker, det kan være fryktelig ensomt å takle matsorgen alene.

En stor del av våre tradisjoner, som jul og påske, er jo sterkt forbundet med mat, og mat er en del av stort sett alle sosiale hendelser. Det er ikke rart vi kjenner på sorgen! Min utredning for matintoleranse havnet rett på juleferien, og da kunne jeg ikke vike fra planen, det var veldig tungt. Jeg satt i senga og var helt på gråten husker jeg. Ganske rart.

I et år har jeg holdt på med utredning for matintoleranser, og det har vært krevende, spesielt psykisk. Jula var desidert verst, og det kom til et punkt der jeg bare ville gjemme meg hver gang vi skulle spise, fordi bordet da ble fylt av fristelser jeg ikke kunne ta del i. Mammas vørterbrød med brunost, lefse med sylte, hjemmebakte rundstykker – det er bare noen av tingene jeg forbinder med julen, og som jeg har vokst opp med. Jeg ble overrasket over hvor trist jeg ble av å ikke kunne spise disse tingene, det var jo bare mat. Og for alt jeg visste kunne det være at jeg kunne spise det igjen til neste jul. Men det var altså helt krise.

Nå kan jeg til en viss grad spise en god del av matvarene igjen som jeg tidligere ikke tålte, takket være det strenge kostholdet. Nå velger jeg helt på egenhånd hva jeg vil spise, og jeg vet hvordan kroppen min reagerer på disse tingene. Likevel velger jeg å holde meg unna for eksempel kornprodukter, selv om jeg vet at jeg synes det er fryktelig godt. Bare ikke for kroppen min – jeg må betale for det i noen dager etterpå. Og likevel kjenner jeg på sorgen; selvpining, sier du? Vel, det er et valg mellom fem minutters nytelse og en ukes lidelse. Valget er enkelt, det er bare ikke så hyggelig der og da.

Når jula kommer er jeg rimelig sikker på at mammas vørterbrød med brunost vil finne veien til magen min. Som regel kan jeg fint leve uten brød og sukker, men jula er spesiell. Så spesiell at jeg er villig til å lide for det. Men i det daglige liv holder jeg meg unna den maten som helsemyndighetene kaller sunn, som de fleste spiser til daglig og som det finnes mest av i butikkene. Uten savn. Jeg innser bare at tradisjonene vi har i vårt samfunn er noe jeg fortsatt vil ta del i.

Til deg som kjenner på sorgen over mat: Fokuser på hvilke fordeler det gir deg, og ikke på hva du går glipp av. Gjør bevisste valg, og spis den ulovlige maten med god samvittighet hvis du først tillater deg det. Det er ikke teit å føle «matsorg» – det ville vært mer uvanlig å ikke føle noenting, tror jeg.

Følte bare for å dele noen tanker rundt dette. Del gjerne dine egne i kommentarfeltet under.