Derfor trenger du mer magesyre – mest sannsynlig

 

For oss som sliter med fordøyelsesproblemer er det viktig å se på de underliggende årsakene, og ikke bare behandle symptomene. Du kan såklart leve på FODMAP-redusert diett resten av livet, men hvor gøy er det?

En veldig sentral underliggende årsak til irritabel tarm og matintoleranser – og alle typer fordøyelsessykdommer – er for lite magesyre. Mange som sliter med IBS har også symptomer på refluks (se lenger ned), og går på syrehemmende tabletter. Du skal snart lære hvor dumt dette er. Først må jeg ta litt om hvilken funksjon magesyre har.

Hvorfor har vi magesyre?

Magesekken er bygget opp av slimproduserende kjertler, og kjertler som produserer magesyre; den sure væsken som forveller maten og fordøyer den nok til å sende den videre til tolvfingertarmen i små porsjoner. Miljøet i magesekken har en pH på ca. 2,0.

Magesyren har en rekke funksjoner: I syren er det et inaktivt enzym, pepsinogen, som må gjøres om til pepsin, slik at proteiner kan spaltes. Proteinene brytes da ned til aminosyrer og peptider (også enzymer). Magesyren vil også desinfisere maten. Dessuten gjør den det mulig å produsere et protein som kalles intrinsik faktor, som er essensielt for å kunne ta opp vitamin B12. Altså er det en del hendelser i fordøyelsen som avhenger av magesyren.

Hvordan kan magen tåle dette ekstremt sure miljøet? Det er fordi andre kjertler produserer slim og bikarbonat, som beskytter veggene mot etseskader. Kjertlene er avhengige av prostaglandiner fra fettsyrene Omega-3 og -6 for å kunne utføre jobben sin, som naturligvis er en veldig viktig jobb, uten dette vil vi kunne få for eksempel magesår. Mer om det seinere. Ta Omega-3-tilskuddet ditt, med andre ord (Omega-6 får de fleste mer enn nok av gjennom kostholdet).

Konklusjonen er: I motsetning til hva mange leger (og dermed deres pasienter) tror, er ikke magesyre et onde vi må få bukt med. Snarere tvert imot.

Hvordan vet man at man har for lite magesyre?

Man har ett eller flere av disse symptomene:

Oppblåst med en gang etter måltid
Halsbrann/refluks
Sure oppstøt
Forstoppelse
Diaré
Kvalme
Følelsen av at maten ikke vil gå ned i magen
Raper mye
Hes i stemmen, kremter mye

Hva skjer når vi har for lite magesyre?

Når den tilstrekkelige mengden magesyre ikke er til stede, blir maten liggende i magesekken og gjære, og danner så hydrogengass. Gassen fører til trykk, og det er dette trykket som gjør at det kan føles som om maten ikke vil ned i magen etter at man har spist. Lukkemuskelen mellom spiserøret og magesekken får ikke spent seg på grunn av feil pH-verdi, og magesyre blir presset opp i spiserøret. På grunn av følelsen dette gir, tror mange at det er for mye magesyre som gjør dette, mens det i realiteten er gass – og for lite syre.

Når maten ligger ufordøyd lenge, overlever bakterier som ikke burde overleve, akkurat som i mat som ligger i romtemperatur for lenge. En bakterie som trives svært godt i hydrogengass, er Helicobacter pylori (ofte omtalt som H. pylori). En overvekst av denne går utover slimhinnen i magesekken, gjør at det produseres enda mindre magesyre, og i verste fall kan det bli til magesår, gastritt eller kreft. Eller mer diffuse plager – som irritabel tarm. Og ikke minst: Matintoleranser.

Dette skjer fordi at når magen gang på gang ikke klarer å ta seg av den maten den blir tilført, blir den dårligere og dårligere til å fordøye, og til slutt vil man kunne reagere på en del matvarer. Det er særlig karbohydrater med høyt innhold av fruktose, stivelse og fiber som danner denne gassen, og det er her man snakker om FODMAPs (F = Fermenterbar).

Enda lærer vi at grovt brød er godt for forstoppelse og magevondt. Det stemmer altså ganske dårlig.

Hva kan du gjøre?

Først vil jeg si noe om hva du ikke skal gjøre. Dessverre er det slik at også leger tror at problemer som halsbrann og sure oppstøt skyldes for mye magesyre, og derfor gir de villig vekk ut syrehemmende tabletter som Somac og Zantac, som blokkerer produksjonen av magesyre. Nå har vi akkurat lært hvorfor det er så viktig med nok magesyre, så du kan kanskje tenke deg selv hva disse medisinene kan gjøre med magen din. Jepp: De gjør vondt verre.

Så har vi lært at det er noen matvarer som danner mer gass enn andre, og det er sukker, stivelse og fiber. Det første og enkleste man kan gjøre for å forbedre situasjonen er å kutte ut disse matvarene. Hvete, rug, blomkål, epler og løk er bare noen eksempler på hva som er lurt å utelate, i alle fall for en stund. Sjekk ut oversikten jeg har laget over FODMAPs her.

Noe mange ikke tenker på, er at saltmengden vi spiser har noe å si: Salt inneholder klor, som er viktig for syreproduksjonen. De som spiser mye ferdigmat og/eller bruker mye bordsalt får mer enn nok gjennom kostholdet, men om man bare lager mat fra bunnen av (som man bør!), må man passe på at man får i seg nok salt. Hvis ikke kan det påvirke produksjonen av magesyre, fordi man får for lite klor. Bruk uraffinert mineralsalt i alle matretter.

Stress, høyt karboinntak og mangel på næringsstoffene som trengs for å lage magesyre vil kunne gjøre at man har for lite av den. Disse næringsstoffene er spesielt sink, jod og vitamin B1 og B6, i tillegg til aminosyrer. Men det er viktig å huske at alle næringsstoffer virker sammen, så å ta tilskudd bare av disse vil ikke nødvendigvis hjelpe i seg selv. Med et variert kosthold kommer du langt – og spis kjøtt og sjømat.

Det kan også være en god idé å tilføre litt ekstra magesyre. Ja, det finnes i tablettform, og det er fantastisk. Bare pass på at den du velger inneholder pepsin også. Betaine HCl med pepsin tas med litt vann før, under eller etter måltider som inneholder protein. Hvis du tar magesyretabletter uten å trenge dem, vil du merke det (Stikkord: Smerte). Jeg kommer med et eget innlegg om dette etter hvert. Betaine HCl med pepsin fra NOW Foods eller Thorne Research er bra merker.

Nå har du lest litt om hvor viktig magesyre er for at fordøyelsen skal funke, og konsekvensen av å ha for lite og å bruke syredempende preparater. Neste innlegg handler om hvordan du kan hjelpe syreproduksjonen i gang igjen.

I mellomtiden kan du lese hva den amerikanske legen Chris Kresser har skrevet om alt dette. Han har en hel artikkelserie.