5 tips til mer hverdagsaktivitet

Ida hytta
På hytta har jeg gått masse tur i sommer!

Jeg har tidligere skrevet om hvor viktig det er med hverdagsaktivitet for at kroppens systemer skal fungere optimalt. Når vi går smører vi for eksempel fordøyelsen, og stimulerer også alle andre prosesser til å sette seg selv i gang.

Les innlegget om bevegelse for fordøyelsen her.

I år har et av mine mål vært å gå mer tur. Ikke bare fordi det er digg å være ute, men også for å se om jeg ble bedre i magen av det. Og gjett hva, det funker! Det nytter ikke å være sofagris når man har magetrøbbel, for det gjør bare ting verre. Så i hele år har jeg gjort det jeg har kunnet for å øke hverdagsaktiviteten min. Jeg har gått masse tur bare for å gå tur, men også gått til og fra jobb, eller gått deler av ruta til og fra jobb de fleste dager i uka. Her deler jeg mine tips til hvordan jeg har gjort det, slik at du også kan få inn det å gå litt hver dag i timeplanen.

1. Ha en venn på øret

Jada, det er hyggelig å gå sammen med noen, men en gåtur er også god terapi for sjela. Gå alene, og finn en bok eller podcast som du skal knytte til turene dine. Du får bare lov å høre på når du går tur! Jeg blir helt vilt inspirert av podcaster med flinke folk som har fått til noe kult, eller jeg kan slappe av med en god humorpodcast. Anbefaler for eksempel Misjonen med Atle Antonsen og Johan Golden, eller Krisemøte med Kristopher Schau og Kyrre Holm. Av den mer inspirerende typen liker jeg Bra damer, der Guri Solberg intervjuer nettopp bra damer, Träningspodden (svensk trenings-/fjasepodcast), Ingefær, der Sara Lossius intervjuer masse folk om alt som kan bidra til et bedre liv, og Treningspodden (norsk trenings-/fjasepodcast).

Les her for flere av mine podcastfavoritter.

2. Tilrettelegg for mer aktivitet

Å gå til og fra et sted er også å gå en tur. Hvis du uansett skal komme deg til et sted kan du jo like gjerne gå dit. Hvis det er så langt at du må ha bil eller kollektiv et stykke, kan du parkere litt lenger unna, eller gå av et stopp før, så får du inn noen ekstra skritt. Det er en frisk start på dagen å gå til jobben, og det er en god måte å klarne hodet på etter endt arbeidsdag.

Forsøk også å gå andre steder du skal; kanskje tar det faktisk ikke så lang tid å gå som du tidligere trodde, hvis du faktisk sjekker. Jeg har i alle fall oppdaget at jeg like godt kan gå mellom bydeler i Oslo, som jeg tidligere trodde var langt unna hverandre. Jeg sparer til og med tid, fordi jeg slipper å vente på t-bane eller buss.

Gåtur til Østensjø i Oslo
Gåtur til Østensjø i Oslo. Tenk at vi har dette i byen!

3. Belønn deg selv

Og da mener jeg ikke med godteri. Jeg er for eksempel over gjennomsnittet kaffenørd, og på dager der jeg absolutt ikke kunne tenke meg å gå noen tur, lokket jeg meg selv med en kopp god kaffe et stykke ut i turen. Det trenger ikke være mat eller drikke som er belønningen heller; kanskje er du mer interessert i et langt bad etterpå? Eller kanskje du kan få samboeren til å love deg en massasje? Finn ut hva du vil love deg selv, og sørg for at det skjer etter at du har gått turen din.

tyttebærplukking på hytta
Gratis mat på turen!

4. Du trenger ikke gå i skauen

Du trenger ikke reise noe sted for å gå tur. Uansett hvor du bor, i byen eller på bygda, vil jeg tro det går an å ta på seg skoa og gå tur rett fra utgangsdøra di. Hjemme i Elverum går jeg mye i skogen, men også i sentrum. Der oppsøker jeg steder jeg ikke har vært på lenge, eller finner nye ruter. I Oslo elsker jeg byvandring, og går der jeg synes det er fint eller drømmer om å bo, liksom for å sjekke om jeg passer inn der. Det er mye fin bebyggelse å se på, og mange koselige parker å vandre i. Du må altså ikke ha skog for å gå tur – gå der du bor!

På tur i Oslo
Byvandring på Kampen, min favorittbydel i Oslo!

5. Skaff deg skritteller

Jeg er definitivt en nørd, men jeg digger å se det jeg gjør i tall! Derfor går jeg rundt med skritteller på hofta nesten uansett hvor jeg er. Har den til og med under kjolen i selskap… Jadda. Uansett, jeg har satt meg noen mål, og bruker skrittelleren til å sjekke hvor langt unna jeg er å nå dem hver dag. Det kan være antall skritt, antall minutter i aktivitet eller distanse. Så synkroniserer jeg på mobilen etterpå og får flotte grafer og diagrammer. Dette motiverer meg da… Det er ikke minst det mest konkrete du kan få når det kommer til ytre motivasjon – hvor flink har jeg vært i dag? La tallene snakke for seg. Så blir det enda morsommere når du etter en tid kan se utviklingen siden du startet.

Utsikt over Glomma i Elverum
Hjemme i Elverum liker jeg å gå langs Glomma, som går gjennom byen.

Naturlig mat er det beste for god fordøyelse

fordøyelse
Dette er ekte mat – masse næring, masse styrke til tarmen og kroppen. Det er det beste for fordøyelsen.

Jeg er som dere vet opptatt av å vite hva jeg får i meg når jeg spiser. Mat som er laget fra bunnen av, på en enkel måte og med gode råvarer. Jeg blir mer og mer overbevist om at tradisjonelle metoder er veien å gå for å reparere en syk tarm og andre betennelser i kroppen. Jeg har fulgt lavFODMAP-dietten i stor grad de siste to årene og skrevet mye om den, men jeg kan ikke stå for dette kostholdet lenger, rett og slett fordi det ikke fungerer for meg.

Jeg vil mye heller skrive om kraft og fermentering og god, hjemmelagd mat, som jeg har en sterk tro på at fungerer for de fleste og ikke bare noen få. Ingenting vondt om lavFODMAP, jeg tror det kan fungere for mange hvis man er god på disiplin, men det er ikke ment å være en langvarig diett, og det er nettopp derfor det heter diett. Kraft og melkesyregjæra mat kan man spise hver dag resten av livet. Dét ser jeg på som mer matnyttig (hehe) enn å følge strenge linjer i håp om at det en dag skal gå min vei.

Jeg unngår fortsatt mange av matvarene som regnes som høy-FODMAP, fordi jeg fortsatt reagerer svært negativt på en del av dem. Jeg er i gang med å lure mindre mengder av dem inn i kostholdet igjen. Ved å følge FODMAP-dietten unngår man mye sunn mat som tilfører mye nyttig til kroppen, for eksempel prebiotika. Vi må ha både pro- og prebiotika – de virker sammen. Prebiotika er nemlig mat for de gode tarmbakteriene, og da må vi også spise matvarer som inneholder prebiotika for å opprettholde en god balanse i tarmen. Det tolker jeg slik at en diett som lavFODMAP vil skape mer ubalanse i tarmen hvis man følger den for lenge. Det kan være jeg har gjort nettopp dét, og dermed har fordøyelsen blitt svekket på ny.

De fleste er klar over at lavFODMAP ikke er en livslang diett, men jeg er redd mange- som meg – vil fortsette i lang tid dersom de ikke merker bedring. Mange opplever at de tåler mindre når de reintroduserer matvarer, og dét tror jeg er fordi tarmen nå mangler de bakteriene den trenger for å behandle disse matvarene.

Behandle årsaken, ikke symptomene

FODMAP-dietten er dessuten ment å lindre symtomene på irritabel tarm, men det holder ikke hvis man vil bli frisk for godt. En må behandle den grunnleggende årsaken. Mens man holder triggermatvarene unna må man gå grundig til verks med å tilføre tarmen det den trenger for å reparere seg selv. Drikke kraft, bruke kraft i alt av matlaging. Spise fermenterte matvarer som surkål og kimchi. Ta tilskudd som kan bidra til å reparere. Ikke minst unngå stress; finne avslapningsmetoder som yoga og meditering. Sove mye, gå turer, være i bevegelse. Det er dette som vil reparere tarmen helt.

Heia tradisjonsmat!

Les mer om prebiotika:
http://www.marksdailyapple.com/prebiotics/#axzz4BxJrAF4Z
https://chriskresser.com/you-are-what-your-bacteria-eat-the-importance-of-feeding-your-microbiome-with-jeff-leach/
M David Collins and Glenn R Gibson, Probiotics, prebiotics, and synbiotics: approaches for modulating the microbial ecology of the gut http://www.kalbemed.com/Portals/6/komelib/gastrointestinal%20and%20hepatobiliary%20system/Probiotik/Synbio/synbiotic.pdf

Yoga for fordøyelsen

yoga2
Det er lett å se at jeg ikke er så myk – men det skal jeg jo bli!

Stress er kanskje enda verre for en trøblete tarm enn noen matvare. Når vi er stresset går kroppen inn i en fight or flight-tilstand, klar for kamp eller klar for flukt. For våre forfedre var dette veldig praktisk, ettersom de ofte ble jaget av ville dyr, og reaksjonen gikk over med en gang faren var over. Den reddet mange liv, den reaksjonen. I dag er det svært annerledes, og vi slipper å bekymre oss for ville dyr som vil spise oss. Likevel er denne stressreaksjonen en konstant tilværelse for mange i dag. Det gjør at kroppens hormoner kommer i ubalanse, dette var jo aldri meningen at skulle være langvarig. Tilstanden er ikke bra for verken mental eller fysisk helse, såklart.

Stressreaksjonen vår gjør at kroppen prioriterer å takle det før alt annet; også å reparere betennelser i kroppen og ikke minst fordøye mat. Det er derfor man, inkludert meg selv, opplever at mageproblemene blusser opp når man står overfor en utfordring eller ubehagelig situasjon.

Hva kan man gjøre?

yoga
Digger hvordan llamaen på t-skjorta mi titter fram 😀

Heldigvis finnes det aktiviteter og tiltak for stresshåndtering, og jeg har forelsket meg litt i yoga i det siste. I en periode har jeg gjort noen veldig enkle øvelser om morgenen, og det har vært bra for kropp og sinn, som man sier. Spesielt på dager der jeg har våknet opp med oppblåst mage har yoga fått den til å roe seg betraktelig.

Tenk på pusten
Yoga hjelper blant annet fordi man er nødt til å fokusere, man har ikke plass til å tenke på mer enn akkurat hva man driver med der og da. Ingen stressende tanker i veien. Dessuten er man bevisst på sin egen pust, den skal være rolig og kontrollert – noe man ofte ikke gjør i løpet av dagen ellers. Jeg tror det er flere enn meg som vil oppdage at pusten sitter langt oppi brystet hvis man blir oppmerksom på den. Idealet er å puste med magen.

Godt for alt
Faktisk var det ikke magen jeg oppsøkte yogaøvelsene for engang, jeg hadde veldig ømme skulder- og nakkemuskler. Det er ikke tvil om at litt bøy og tøy gjør en mykere og ikke minst får vekk vondter både her og der. For meg var det også viktig at øvelsene ikke krevde at jeg bøyde meg forover eller nedover, på grunn av refluksen.

Jeg har ikke brukt mer enn et kvarter hver gang, og bare tre ulike øvelser. Dét sier noe om hvor lite som skal til!

Jeg brukte disse øvelsene: 

Reclining Eagle Twist.

Seated Side Bend – se bildet over.

Ear to Shoulder – se bildet øverst.

Strengt tatt er det ikke viktig hvilke øvelser du starter med, så lenge det er noe du får til og som gjør deg avslappet. Det skal ikke være så vanskelig at du ikke vil prøve igjen!

Lykke til! Og husk å puste.

Bevegelse for fordøyelsen

tur

Man tenker kanskje ikke over det, men det er mer enn mat som påvirker fordøyelsen vår. For eksempel bevegelse. Antakelig er noe av det beste du kan gjøre for magen din å gå en tur.

I perioder er jeg veldig sliten, både på grunn av stress og på grunn av mageplagene. Klart man blir sliten av å være halvdårlig ofte. Men det fører til stillesittende dager og kvelder, og det gjør ikke noe godt for fordøyelsen. Jeg vet at magen helst vil ha en del bevegelse hver dag, derfor har jeg også perioder der jeg er veldig flink til å gå mye. En slik periode har jeg startet på nå, og jeg kjenner allerede at det hjelper.

Det trenger ikke være mer enn å gå hjem fra jobb i stedet for å ta t-banen. Turen tar drøye 40 minutter, og det er jo egentlig bare deilig å klarne hodet og få frisk luft etter en arbeidsdag. I helgene kan jeg gå hvor som helst, det er fine turområder i nærheten av der jeg bor. I jula gikk jeg tur hver eneste dag etter frokost – jeg tror det reddet meg ganske mye, ettersom det jo ble noen utskeielser i matveien. Da The Beatles ble sluppet på Spotify fikk jeg nye turkamerater også – herlig! Uansett, disse turene gjør virkelig godt på mange måter.

botaniskhage
Av og til legger jeg turen til Botanisk Hage på Tøyen. Oslo, altså <3

Å bevege kroppen er smøring for hele systemet. Det anbefales å gå mye tur hvis man sliter med irritabel tarm eller andre fordøyelsesplager, fordi det gjør at maten går fortere gjennom tarmen. Det setter ting i bevegelse, rett og slett.

Man bør derimot ikke løpe. Hørt om runner’s diarrhea? Det stemmer. Løping kan bli litt mye for magen, så ta det med ro og kos deg med en rolig gåtur. Litt hver dag.

Kanskje du har fin natur i nærheten, kanskje du kan få med deg kjæresten eller en venn. Gjør det til en hyggelig greie, ikke noe du gjør fordi du må!

Noen bilder fra turene mine:

sagtjernetetterstadgata

 

 

 

 

 

 

 

 

fossennoklevann

 

 

 

 

 

 

 

 

helsfyrstavaasen

10 tips til en god jul for deg som har fordøyelsesproblemer

juledekorasjonEnten du har fordøyelsesproblemer som irritabel tarm, eller matintoleranse, er det viktig å planlegge slik at jula blir enklest mulig for kropp og sinn. Det er kjipt å gå gjennom høytida uten å kunne spise det de andre spiser. MEN det betyr ikke at du skal sitte frustrert og se på uten å ha noe selv. Det er snakk om planlegging og å finne passende alternativer.

Her får du ti tommelfingerregler for en trivelig jul

  1. Handle alt av tørrvarer tidlig
    Sørg for at du har alt du trenger av matvarer som holder en stund. Handle inn bakevarer som mel, søtningsmidler og kanskje godteri du tåler i god tid. Da slipper du å bli overrumplet når jula er der – for den kommer jo alltid for tidlig – og ty til dårlige valg. Bor du nærme svenskegrensa er det litt å spare på å handle inn ting som mandelmel, kokosmel, nøtter og frø der.
  2. Kjøp inn kosttilskudd
    Sjekk at du har nok av alle kosttilskuddene du pleier å ta gjennom hele jula. Det er unødvendig å få trøbbel med magen fordi man gikk tom for C-vitamin, for eksempel. Gode rutiner på dette kan være alfa omega for at magen skal takle jula bedre. Kjøp også inn hjelpemidler til fordøyelsen, som bitterstoffer og eplecidereddik, til nødstilfeller.
  3. Lag måltider på forhånd
    Bruk en kveld til å lage en del måltider du kan fryse ned og ta ut når du trenger. Gryteretter er perfekt. Du vil takke deg selv for dette når du plutselig trenger et måltid du ikke hadde planlagt, for eksempel en invitasjon til selskap hos venner.
  4. Bak alt du trenger før jul
    Dette er jo likt som alle andre juleforberedelser; ikke tro at du får gjort dette etter julaften! Bak alt du har planlagt å bake før jula kommer. Det meste holder seg lenge i en kakeboks. Kaker som ikke holder så lenge kan man bake et par dager før julaften.
  5. Ha nok oppbevaringsbokser
    Gleden ved å lage egen mat til alle anledninger er at man har en haug av oppbevaringsbokser i skapet. Både plastbokser, store glass og tinnbokser. Bruk dem for alt de er verdt, og sørg for at du har nok av dem til jul.
  6. Planlegg selskaper
    Skal du bort i jula, bør du finne ut hva dere skal spise. Spør vertskapet hva de tenker å ha av kjøtt og tilbehør, og spør om det er i orden at du tar med noe eget hvis det er noe du ikke tåler. Jo tidligere du vet dette, jo bedre. Stress rundt det å ikke vite nok om hva som skal skje når du skal bort kan gjøre magen urolig. Det er viktig å vite så mye som mulig på forhånd.
  7. Tjuvstart
    Begynn å planlegge måltider for de neste ukene, så blir de lettere å videreføre i jula. Det blir nok av andre ting å tenke på når jula kommer, da er det lurt å ha disse vanene inne allerede. Ha matlagingskvelder. Begynn å ta kosttilskudd for fordøyelsen hvis du ikke allerede gjør det. Da er du – og magen – bedre rustet når jula kommer.
  8. Gjør det enkelt for deg selv
    Ikke tenk at du skal lage alle tingene hvis du ikke har tid og ork til å gjennomføre. Det trenger ikke være fancy eller veldig mange ting. Gjør det du er komfortabel med. Det blir ofte noen timer på kjøkkenet, men det blir ikke gøy hvis du vanligvis ikke liker å stå der. Hold deg til det enkle, det vil gi deg mindre å tenke på og mer tid til å konsentrere deg om de fine tingene med jul. Du skal ikke være utslitt når den endelig kommer!
  9. Tenk positivt
    Ikke ta offerrollen bare fordi du har noen spesielle behov med tanke på julematen. Finn heller ut hva du kan spise, og kos deg med de tingene. Hvis man overbeviser seg selv om at jula blir kjip, så blir den det. Men det fungerer andre veien også! Så tenk positivt, tenk at det blir en strålende jul på dine premisser. Da blir det nemlig en strålende jul.
  10. Husk å kose deg
    Jula er så utrolig koselig! Jeg elsker jul, og nekter å la mine sære vaner ødelegge den. Ikke la maten overskygge den kosen jula faktisk handler om. Den handler om å samle de man er glad i og tilbringe tid med dem. Den handler om å pynte og gjøre hjemmet trivelig. Den handler om å gi. Det er lett å slite seg ut i juleforberedelsene, men finn balansen.

Følger du disse rådene har du både en god forutsetning for en magevennlig høytid og for å kose deg like mye som de som ikke har spesielle behov.

Ha en god førjulstid!

Få mange flere tips, triks og oppskrifter til jula i boka mi. Den kan du kjøpe her.

Stressemagen og meg

stressemagen
Her har jeg hjemmekontor en dag tidligere i høst, for å kunne gi magen ro.

Er det noe som er verre for fordøyelsen enn dårlig mat, er det stress. Og det er så frustrerende, for ofte er det nesten uunngåelig å stresse litt – eller mye. Akkurat nå har jeg en uke ferie, og den uka har jeg tatt nettopp for å stresse ned. Jeg skal ikke reise noe sted, bare ha fri.

Hvorfor er jeg stressa? Jeg tror det er en kombinasjon av mange ting; og det er ikke slik at dette er dårlig stress. Jeg gjør utrolig mange morsomme ting for tida, men så er jeg så innmari flink til å ha for mange prosjekter på en gang. Derfor kjenner jeg nå at magen sier «Du, nå synes jeg det skjer altfor mye på en gang her, så nå gidder ikke jeg å samarbeide med deg væffal!». Oppblåst, treig og reagerer på mye den vanligvis ikke reagerer på. Da er det viktig å spise bra, prøve å bevege seg litt, og slappe av der man kan. Gjøre alt man kan for at i alle fall det man har kontroll over er på stell.

Jeg sier ikke at stress er noe man ikke kan gjøre noe med – for det er det. Har man et snev av selvinnsikt, er det mye man gjøre for å tilrettelegge for minst mulig stress. Jeg, for eksempel, må lære meg å disponere tiden min riktig, og se at noen ting kan vente, selv om jeg vil gjøre dem NÅ. Er ikke det et fantastisk luksusproblem, å ha så mange ting man vil gjøre, men ikke nok timer i døgnet til å gjøre alt samtidig?

Planen for uka er som følger: Gå turer, drikke kraft hver dag, se på TV-serier. Være litt sosial, men også sette pris på tid for meg selv. Det er terapi, det også.

Hvis du lurer på hvorfor magen fortsatt er i ulage selv om du spiser tilnærmet perfekt, er neste steg å se på stress i livet ditt. Whole9, som jeg er stor tilhenger av, har en fin artikkelserie om stress som jeg anbefaler alle å lese.

Sitron for fordøyelsen

Sitron kan hjelpe fordøyelsenLa oss snakke litt mer om syre…

Sitron er en trygg, naturlig og forfriskende måte å hjelpe irritabel tarm. I det siste har jeg drukket saften av en sitronbåt etter hvert måltid, og begynte fort å merke at fordøyelsen gikk lettere, og magen ble litt bedre. Her er hvorfor:

Jeg har tidligere skrevet at de som sliter med fordøyelsen ofte har for lite magesyre. Sitronsaft er ekstremt surt, og vil derfor øke pH-nivået i magesekken betraktelig. I magesekken foregår så og si all nedbrytingen av proteiner, og et surt miljø er helt nødvendig for at ikke rester av måltider skal bli liggende og gjære. For lite syre eller for nøytralt miljø er ofte årsaken til at man blir oppblåst etter et måltid med mye proteiner.

Jeg bruker ren sitronsaft – blander altså ikke ut i vann – fordi vann kan nøytralisere syren igjen. Skjær opp en båt eller to – bruk gjerne økologisk sitron – og skvis den i deg.

Sitron er en lav-FODMAP-frukt, og fersk sitron kan fint spises hver dag uten at det trigger irritabel tarm.

Jeg har anbefalt magesyretabletter til de som har for lite magesyre før, men er du mer interessert i å prøve naturlige metoder som ikke innebærer kapsler, er sitron noe av det beste du kan prøve.

Mange starter dagen med et glass varmt vann og sitronsaft for å kickstarte systemet. Vannet må være varmt for at ikke kroppen skal få sjokk. Jeg tenker at dette kan være en god idé i perioder med mage- og tarmproblemer. Her er det viktig å drikke vann til for at ikke syreproduksjonen skal stimuleres unødig; da vil du bare få mer vondt i magen.

Askorbinsyre, som finnes i sitron, er antiinflammatorisk. Den hjelper med å lege sår og betennelser i kroppen. Askorbinsyre er også en viktig del av dannelsen av kollagen. Dét er også interessant for oss med irritabel tarm, det kan du lese mer om på den fine bloggen til Gry Hammer. På grunn av askorbinsyren inneholder sitron mye C-vitamin, i tillegg til andre mikronæringsstoffer som kalium – det er en kjempeboost for immunsystemet. Sitron støtter dessuten leveren i å rense kroppen for slaggstoffer. Sitron er altså ikke dumt å spise mer av uavhengig av fordøyelsesplager.

Lav-FODMAP og probiotisk gelégodis

gummydinos

Hvis du har tatt vitaminbjørner i alle år og trodd det var sunt, kan jeg dessverre knuse illusjonen din her og nå: Litt mange søtstoffer, litt lite helse. MEN det betyr ikke at det er umulig å lage en liten næringsbombe som også smaker litt godteri. Disse gummidinosaurene er nemlig proppfulle av gelatin.

Her får man en liten dose protein i form av en liten dose gelatin, og en liten dose kollagen. Førstnevnte er byggesteinene i kroppen, men den er ikke den viktigste komponenten i dette tilfellet. Gelatin er nemlig et supert verktøy for dårlig fordøyelse. Gelatin binder seg til vann i kroppen, og hjelper maten gjennom systemet. I tillegg beskytter gelatin slimhinner nedover hele fordøyelsessystemet, og er derfor veldig bra for å reparere for eksempel lekk tarm. Dette er de samme helseegenskapene man får gjennom hjemmelaget kraft.

Det er imidlertid ikke alltid like enkelt å få i seg en kopp med kraft eller to hver dag, så da gir jeg meg selv en superkjapp dose et par ganger om dagen med disse istedet. Det burde du også prøve. Du kan bruke så og si hva som helst av smakstilsetninger her; fruktpuré, fruktsaft osv.

gummy

Oppskriften er nok til tre silikonbrett som dette (kjøpt på Amazon, da vet du).

Du trenger:

3,5 dl væske. Gode smaker: Appelsin- og sitronsaft, blåbær og/eller bringebær(bruk stavmikser), grapefruktjuice, ananasjuice (bruk fra hermetisk ananas), sitron og ingefær (finraspet).

1 ss honning

3 ss gelatinpulver som stivner (jeg bruker dette)

Slik gjør du:

Varm opp væsken i en kasserolle til det bobler såvidt, og bland inn honning. Så visper du inn gelatinpulver, og her må du være kjapp, ellers klumper det seg bare. Visp som en helt, til det ikke er mer hvitt å se.

Ta kasserollen av plata, og la det kjøle seg litt, en times tid. Så bruker du en spiseskje til å ha blandingen i formene.

Settes i kjøleskap over natta, og vips, du har gelegodteri du kan spise så mye du vil av.

Betaine HCl – slik får du mer magesyre

Som jeg har skrevet om tidligere, skyldes nok langt flere fordøyelsesproblemer enn vi tror, for lite magesyre. Det mange tenker er logisk, er at man har for mye, men hvordan kan det gi mening, når vi er avhengige av nok magesyre for at maten skal fordøyes? Les mer om det her.

Nå skal jeg gi noen råd om hvordan man selv kan gjøre noe med problemet, uten medisiner og bivirkninger. Selv gikk jeg på Somac i flere år, og endte med flere symptomer på refluks enn jeg hadde før jeg startet. Nå tar jeg bare naturlig magesyre i kapselform, som er en effektiv og ufarlig måte å regulere fordøyelsen på. Betaine HCl er rett og slett magesyrestoff, og kan kjøpes på helsekost. Jeg kjøper på iHerb, og foretrekker den fra Thorne Research.

Så til hvordan man bruker dette kosttilskuddet. Det første kriteriet er såklart at du orker å ta tabletter, mange gjør ikke det. Det kan være at du trenger å ta flere tabletter enn du er vant med i andre sammenhenger, det kommer an på ditt utgangspunkt. En tablett inneholder som regel ca 650mg Betaine HCl, og enkelte kan trenge opp til 4-5000 mg om gangen (7 – 8 tabletter).

Det er viktig at tablettene inneholder ikke bare Betaine HCl, men også enzymet pepsin, som er helt avgjørende for å bryte ned proteiner i maten. Det er som regel ikke noe problem å finne tabletter som inneholder pepsin.

Betaine HCl svelges med litt vann til hvert måltid som består av mer enn 15 gram protein, som regel til alle dagens hovedmåltider. Det spiller ingen rolle om du tar dem før, under eller etter måltidet, ettersom maten ligger i magesekken i ca. to timer uansett. Grunnen til at det er mengden protein som bestemmer mengden Betaine HCl, er at protein er det næringsstoffet som krever mest magesyre for å fordøyes. Karbohydrater trenger minst.

Hvordan vet jeg om jeg trenger å ta Betaine HCl?
Les denne artikkelen jeg har skrevet.

Hvordan vet jeg hvor mye jeg skal ta?
Godt spørsmål, og dette må du finne ut ved å prøve deg fram. Det er forskjellig for alle, og fra måltid til måltid. Begynn med én kapsel til måltidet, og bygg på med én tablett for hvert måltid, helt til du kjenner en «brennende» følelse i mellomgulvet; litt som når man drikker glovarm te. Når du kjenner denne varmen, har du tatt for mye, og kan redusere med én tablett. Da har du funnet din dose, som du fortsetter med helt til du eventuelt trenger å redusere mer.

Det kan være at du ikke skal ta samme mengde Betaine HCl til alle måltider. Se an hvor mye protein du har på tallerkenen, og justér mengden deretter. Etter en stund vil du vite hvor mange tabletter du skal ta i ulike sammenhenger.

Hva skjer hvis jeg tar for mye?
Da skjer det ikke noe annet enn at du får den brennende følelsen som beskrevet over. Det er ikke farlig, så lenge det ikke skjer over lengre tid. Magesyre finnes naturlig i kroppen, så tilskuddet vil ikke ha noen andre bivirkninger.

Skal jeg ta Betaine HCl til mellommåltider som frukt, nøtter eller avocado?
Nei, kun når måltidet inneholder protein, altså måltider med kjøtt, fisk, fugl og egg.

Et naturlig alternativ
Betaine HCl er et effektivt kosstilskudd som er lett å prøve uten å gjøre noen skade, selv uten hjelp fra lege. Sørg imidlertid for å finne ut om du har for lite magesyre før du prøver. Skulle du likevel være skeptisk, kan du også hjelpe fordøyelsen uten tabletter. Da kan du bruke eplecidereddik. Bland en spiseskje i et lite glass vann, og drikk etter måltidet. Gjenta gjerne etter 20 minutter hvis du kjenner at maten er vanskelig å fordøye. Dette er også et supert tips for å bli kvitt halsbrann. Jeg har flere naturlige tips mot dette her.

5 gode tips til kraftkoking

Disse lammebeina fikk koke i 16 timer, og det er blant de mest gelatinrike jeg har fått.
Disse lammebeina fikk koke i 16 timer, og det er blant de mest gelatinrike jeg har fått.

Som dere sikkert har forstått nå, er jeg stor tilhenger av kraft i maten. Jeg skrev et innlegg om hvordan man koker kraft for lenge siden, men siden den gang har jeg lært så mye at det må et nytt innlegg til.

Jeg kan ikke få priset effekten av kraft nok; ikke bare er det det mest næringsrike (og billigste!) kosttilskuddet du kan ta, men kraft er også med på å reparere betennelser og andre problemer i kroppen. Fordøyelsen, for eksempel. Kraft er et kraftfullt (heh) probiotika, som betyr at det tilfører tarmen alle de gode bakteriene den trenger for å gjenopprette balanse. Les mer om det her.

Så over til fem ting jeg har lært om koking av kraft.

Kraftkoking er på den ene siden superenkelt, men på den annen litt av en kunst. Jeg har laget en del kraft det siste året, men den jeg lager nå er ganske forskjellig fra min første porsjon. I utgangspunktet er det jo bare snakk om å hive noen bein i en gryte med vann og la det stå, men likevel ikke.

1. Koketid
Hvor lenge du skal la kraften koke, er for det første et spørsmål om typen bein. Fiskekraft skal definitivt ikke stå for lenge, mens oksekraft blir bedre jo lenger den får stå. Jeg har prøvd både 12, 16 og 24 timer. Jo lenger krafta får koke, jo mer gelatinrik blir den, og du vil ha mest mulig, for gelatin er BRA. Min neste oksekraft skal få stå lenger enn den noen gang har stått!

Koketid på ulike typer bein:
Kylling: 12 – 24 timer
Okse/lam/vilt: 12 timer –
Fisk/skalldyr: 20 minutter

2. Temperatur
Det er ingen vits i å helle varmt vann på beina, for da lukkes porene, og næring vil ikke slippe ut i krafta. Når du skal koke kraft, heller du på kaldt vann. Noen mener at man også skal legge beina i kaldt vann med eddik noen timer før koking (gjerne natta over), for å trekke ut enda mer næring. Jeg har ikke prøvd det ennå, men det skal jeg.

3. Syre
Som nevnt i punkt 2, vil bruk av syre gjøre kraften mer næringsrik. Syre som eplecidereddik, sitron eller vineddik vil gjøre at flere næringsstoffer trekkes ut av beina. Jeg bruker derfor ca to spiseskjeer eplecidereddik i vannet hver gang jeg koker kraft. Det kommer ikke til å smake eddik av den grunn.

4. Smakssettere
Her er det nesten bare fantasien som setter grenser. Noen liker å koke kraft med bare bein, men jeg liker å bruke grønnsaker og forskjellige krydder for å sette smak. Siden jeg drikker kraften som te eller buljong i tillegg til å bruke den i mat, blir det litt mer spennende slik.

Av grønt bruker man som regel løk og hvitløk, men på grunn av FODMAPs gjør jeg aldri det. Et alternativ er den grønne delen av vårløk og purre, som ikke inneholder FODMAPs, men gir mye smak. I tillegg bruker jeg gulrøtter og selleri ofte.

Jeg bruker mange krydder når jeg koker kraft. Alltid laurbær, salt og pepper, men så er alt annet litt mer impulsivt. Friske urter er bra; rosmarin, timian, oregano, persille. Eller tørkede. Andre krydder jeg bruker er stjerneanis, anisfrø, nelliknåler, einerbær, muskat, kanelstang og kajennepepper. Har aldri noen plan, jeg bare dæsjer oppi det jeg føler for der og da, og det blir sjelden feil.

Noen sier at man skal vente med å ha oppi smakssettere til mot slutten av koketida, men jeg lar det bare koke med fra starten.

5. Gjenbruk
Her er noe jeg har gjort feil nesten helt til nå: Du kan bruke beina flere ganger! Jeg har alltid kastet dem etter første koking, men det er fortsatt næring igjen til en omgang til. Den blir kanskje ikke like bra som den første porsjonen, men det er absolutt ikke bortkastet.