Hjemmelaget sennep

fermentert sennep

Jeg er nesten skummelt glad i sennep. Jeg kan spise det til absolutt alt. Nå som det er jul kommer den grove sennepen fra Idun på bordet fordi den har en nostalgisk verdi for meg (og hvem bryr seg om hva jeg spiser disse to ukene uansett), men siden jeg er tilhenger av å lage ting selv var det naturlig å prøve min egen variant i år.

Jeg kom over denne varianten hos Kraftmamma – den er melkesyregjæret! Perfekt for en mage som trenger litt ekstra pleie i en sesong der fristelsene tårner seg opp.

Jeg har brukt Molkosan, som jeg kjøper på helsekost, til fermenteringen. Den inneholder myse, som fungerer som en starter for fermenteringsprosessen. Ikke vær redd for at dette skal smake surt som surkål, det smaker like mye sennep som vanlig – og smaken blir bedre over tid.

Obs! Sennepsfrøene må ligge i bløt en natt, så beregn tid til dette før du setter i gang.

Jeg ville jo ha grov sennep, så jeg kjørte ikke stavmikseren altfor lenge, slik at det ble en del hele sennepsfrø igjen.

Du trenger:

100 g sennepsfrø (jeg kjøpte på innvandrerbutikk)
Saften av en halv sitron
2 ss Molkosan
1 ss salt
1 ss lønnesirup
1 ts gurkemeie

Slik gjør du:

Legg sennepsfrøene i en skål med vann kvelden før.

Sil av vannet neste dag, og ha frøene i en bakebolle. Mos med stavmikser til du har den konsistensen du foretrekker.

Bland inn sitronsaft, Molkosan, salt, sirup og gurkemeie.

Ha sennepen over på glass, og la den stå i romtemperatur – på kjøkkenbenken eller i skapet – med lokk. Der skal den stå i tre dager før den settes i kjøleskapet.

Sennepen holder seg kjempelenge, du spiser den opp lenge før!

fermentert sennep

Slik lager du kimchi

Her står kimchien og koser seg med resten av fermenteringsbuddiene: Surkål og kombucha.
Her står kimchien og koser seg med resten av fermenteringsbuddiene: Surkål og kombucha.

Fermentering har blitt en ny hobby for meg. Det er gøy å prøve seg fram med ulike ting å fermentere, og det er fint å vite at det er nyttig i selvmedisineringen jeg driver med. De eneste «medisinene» jeg tar er tabletter med HCl, altså magesyre. Jeg skal skrive mer om hvor viktig dette er snart. Ellers er det kun mat jeg bruker for å prøve å reparere fordøyelsen.

Min siste «forelskelse» er kimchi. Det kan vel kalles den asiatiske versjonen av sauerkraut. Det er utrolig godt, men mer krydret enn sauerkrauten. Her er det også flere ingredienser, og fermenteringstiden ikke like lang.

Kimchi er koreansk tradisjonsmat, og er en kunst,akkurat som våre egne fermenteringstradisjoner i vesten. Ofte brukes den som en aperitif før hovedmåltidet. Den har en pikant smak, en blanding av salt, syrlig og krydret. En liten eksplosjon av smak!

Kimchi inneholder – som all fermentert mat – probiotika, som er magebakterier du vil ha. Med det mener jeg at disse bakteriene kan gjenopprette eller opprettholde balansen i mage og tarm, og dermed hjelpe fordøyelsen. Slike oppskrifter er som skapt for pasienter med irritabel tarm, matintoleranser og lekk tarm, for eksempel. En daglig dose med fermentert mat kan gjøre underverker. Start med littegranne – kanskje bare en halv teskje – og bygg deg oppover. De aller fleste merker forskjell etter en stund.

I motsetning til med sauerkraut, inneholder kimchi for det meste FODMAP-vennlige grønnsaker. Det eneste du må droppe er hvitløk – vanskelig å unngå hvitløken i asiatisk kjøkken, altså. Sauerkraut lages på kål, mens med kimchi kan du velge litt forskjellig. Denne oppskriften bruker kinakål, rettisch og vårløk. Gulrot er også vanlig. Her kan du benytte sjansen til å utforske grønnsakshyllene i innvandrerbutikkene, hvis du har sånt i nærheten. Du kan også styre hvor sterk du vil ha den, ved å justere mengden ingefær og chili. Bruk lønnesirup i stedet for honning for å gjøre kimchien lav-FODMAP.

Kimchi inneholder fiskesaus, og i Norge er det vanskelig å finne en fiskesaus uten sukker. Jeg bruker derfor et merke fra USA som heter Red Boat. Den får du kjøpt på Amazon og Ebay. Det er fiskesausen som gir den salte smaken i kimchi, og den brukes også i alle slags thairetter. Kjøper du en flaske eller to vil du alltid kunne bruke den til noe.

Legg merke til at du trenger en dag til å forberede kinakålen, den skal nemlig stå over natten i en saltvannsløsning.

Jeg bruker glass med «metallås» på lokket for at det skal være lufttett, det får du kjøpt på Clas Ohlson, Søstrene Grene og i alle kjøkkenforretninger.

Til et glass kimchi trenger du:

1 kinakål

1 dl hav-/himalayasalt

1 liter vann

1 rettisch/daikonreddik

1 bunt vårløk, kun den grønne delen

3 ss tørkede chiliflak eller 1 dl chilipulver (pass på at dette er ren chili, ikke en kryddermix)

5 – 10 cm frisk, revet ingefær

1 ss honning eller lønnesirup

3 ss fiskesaus

Slik gjør du:

Kimchi lages i to omganger. Først skal du bare bry deg om kinakålen: Del opp kålen i litt store biter, og legg i et glass med salt og vann. La det stå på kjøkkenbenken over natten.

Del opp kinakålen

Kinakålen skal stå og kose seg i saltlake et døgn før du gjør resten av jobben.
Kinakålen skal stå og kose seg i saltlake et døgn før du gjør resten av jobben.

Neste dag tar du kålen ut av glasset, og skyller kålen og glasset. Du skal bruke samme glass til å lage ferdig kimchien.

Skjær eller riv opp de andre grønnsakene i passe store biter. Et tips er å bruke rivjern til ingefær og en potetskreller til gulrot og reddik. Vårløken kan finhakkes eller skjæres i strimler.

Skrell gulroten i strimler.

Finhakk vårløken.

Bland fiskesaus, honning eller lønnesirup, chili og ingefær i en liten bolle. Vend blandingen inn sammen med kinakålen og resten av kinakålen i en stor bolle.

Putt alt sammen på glasset, og bruk en spiseskje til å presse innholdet ned, slik at væsken som kommer ut står over grønnsakene. Det skjer ganske fort.

kicmhi_glass1

Nå lar du bare glasset stå i et kjøkkenskap eller på benken, og lar det kose seg der en ukes tid. Da har du deilig kimchi du kan bruke som tilbehør til kjøtt og fisk, i salater eller bare som en liten dose probiotika til måltidene.

Her står kimchien og koser seg med resten av fermenteringsbuddiene: Surkål og kombucha.

Slik lager du kombucha

kombucha i glass

I sommer har jeg begynt å lage min egen kombucha, etter å ha fått sansen for det i USA, der det har blitt svææært og fås kjøpt omtrent overalt. Også i Norge begynner det å bli mange kombuchabryggere, men mest privat ennå. Det kan kjøpes i helsekostbutikker med godt utvalg, men det er utrolig dyrt, selvfølgelig. Kombucha er utrolig godt, kan tilsettes alle mulige smaker og skal ha en drøss med helseegenskaper fordi den er kraftig probiotisk. Nå i sommervarmen er det også kjekt å ha noe som smaker mer enn vann å leske seg på, synes jeg.

Hva er kombucha?

Kombucha er te tilsatt en bakteriekultur som har fått stå og fermentere i romtemperatur med sukker i en ukes tid, og resulterer i en drikk som kan minne litt om iste. Drikken er brukt i tusenvis av år i hele verden, men man antar at det startet i Kina. Legenden forteller at en koreansk fysiker ved navn Kombu klarte å kurere en japansk keiser ved bruk av en spesiell te. Da ble navnet Kombu-cha (cha betyr te). Dette er altså tradisjonsmat på sitt beste.

Vent litt. Sukker?!

Ja, det høres forferdelig ut, men kombuchakulturen trenger sukker for at drikken skal gjære, eller fermentere. Når fermenteringen er ferdig, er det fortsatt sukker igjen i teen, men mengden avhengig av hvor lenge den har stått til fermentering. Etter sju dager, som er vanlig gjæringstid, er det fortsatt en del sukker i teen, mens etter 30 dager er det nesten umerkelige mengder igjen. Da er det imidlertid mer eddikk enn te, så de som venter så lenge må vanne den ut eller blande med juice for at den skal være mulig å drikke.

Sukkeret vil derimot ikke være i den formen den var i da prosessen startet. Sukkeret spaltes ganske fort til glukose og fruktose innen den første uka, og blir lettere å fordøye. Etter mer tid vil sukkeret brytes ned mer og mer, og til slutt blir det som sagt bare eddik igjen. Dette gjør også at kombucha inneholder en liten mengde alkohol (ca 0,5 til tre prosent, avhengig av fermenteringstiden). Grunnen til at man likevel drikker kombucha, er de probiotiske egenskapene den har.

Hva er kombucha godt for?

Etter fermentering har det oppstått flere bakterier i kombuchaen, som magen setter pris på. Probiotika finnes også i yoghurt og melkesyregjærede grønnsaker, så dette er en annen måte å få dem fra maten på, rett og slett.

Kombucha kan være godt for de som sliter med fordøyelsesproblemer på grunn av dette, men drikken har også vist seg å hjelpe for leddslitasje, stabilisering av blodsukker (ironisk nok) og avgiftning av lever. Dette er fordi kombucha inneholder noen syrer som ser ut til å hjelpe leverens glukuronsyre til å fungere, slik at den kan avgifte seg selv.

Hver batch med kombucha er forskjellig hva gjelder bakterieinnhold, men i alle kombuchaer finnes det gode bakterier i form av gjærsopp, acetobacter fra kombuchakulturen, glukonsyre, som regulerer Ph, eddiksyre, som stabiliserer blodsukker, antibakterielle stoffer og smertestillende stoffer, faktisk.

Det bør også nevnes at kombucha inneholder like mye koffein som det er i teen du bruker. Grønn te inneholder mer koffein enn svart te.

Innholdet av gjærsopp gjør at de som har candidainfeksjon ikke bør drikke kombucha.

Hvorfor skal jeg lage kombucha selv?

Jeg har lært at alt er bedre når du lager selv, og ikke minst er det bedre for kroppen. Rent næringsmessig vil du få mer ut av kombucha du har laget selv; bakterier dør under transport, og kombuchaen du kjøper er som regel ikke kortreist. Dessuten har du ingen kontroll over hvordan kjøpekombucha er laget eller hva den inneholder. Du kan selv velge smak på din egen kombucha.

Og så er det prisen, da. I butikken må du kanskje gi fra 60 til 100 kroner for en liten flaske. Hjemmebrygget kombucha koster deg prisen for teposene og sukkeret.

Hva trenger jeg for å lage kombucha?

1. Te – Svart eller grønn. Urtete vil ikke fermentere like bra, men du kan bruke en blanding av grønn/svart og urter hvis du vil ha en spesiell smak. Smak kan du også tilsette etter fermentering. Ikke bruk hvilken som helst te. Den bør være så ren som mulig, så for all del, ikke bruk Twinings eller Yellow Label til dette. Slike produsenter bruker gjerne oljer og diverse aromaer i teen, og du vil ikke at dette skal ødelegge for fermenteringen. Dessuten er det ingen grunn til at te skal ha tilsetningsstoffer i utgangspunktet. Bruk organisk te. Jeg bruker en grønn te fra Trader Joe’s i USA, men har også hatt suksess med Yogi og Pukka-te. Bruk fem til åtte poser i en batch. Jeg lager tre liter av gangen, og da er åtte poser fint. Du kan også bruke te i løsvekt, da kan du bruke rundt åtte spiseskjeer på tre liter.

2. Sukker – Jeg bruker økologisk rørsukker som jeg kjøper på Meny, men mange bruker vanlig hvitt sukker og synes det er helt fint. Det skal visstnok være hvitt sukker som danner mest glukuronsyre. Jeg bruker rørsukkeret rett og slett fordi det var det min første kombuchababy var vant til da jeg overtok den. Det har fungert meget bra. Til 1,5 liter te trenger du fem spiseskjeer (ca 1 dl.) sukker. Jeg lager alltid tre liter om gangen, og bruker da 10 ss. sukker.

3. Kombuchakultur/scoby – Dette er den morsomme delen. Du trenger en mor som skal ligge og kose seg oppi glasset mens teen fermenterer. I løpet av fermenteringen vil den produsere en baby. En kombuchamor og -baby er slimete, manetaktige greier som er bakteriekulturen i kombuchaen. Det er disse som spiser sukkeret og gir bakteriene som oppstår. Ekle greier, men lett å bli glad i (kanskje det nærmeste en baby jeg noensinne vil komme). Mens teen fermenterer dannes en baby på toppen av teen i glasset. For hver batch vil du få en eller flere nye babyer som kan brukes til mer brygging. Å få tak i en kombuchamamma er ikke så vanskelig, ettersom de er hardføre og tåler å bli sendt i posten. Jeg hentet min fra en kombuchabrygger her i Oslo, det finnes flere grupper på Facebook der folk gir bort sine babyer. De kan også kjøpes på nettet, men hvis du kan få en gratis er jo ikke det noen vits.

kombucha
Her ligger en kombuchamamma og koser seg i teen.

4. En sats kombucha fra tidligere brygg – For at kombuchaen skal fermentere, trengs litt ferdig kombucha også, ca 1 dl. Her kan du bruke kjøpekombucha, eller kombuchaen som moren har ligget i. Begge deler funker bra. Ta vare på 1/10 av kombuchaen når den er ferdig, og bruk den i en ny batch.

5. Et stort glass til å fermentere kombuchaen i, og flere glassflasker til å ha den ferdige kombuchaen i. Jeg har kjøpt et trelitersglass på en storkjøkkenbutikk, og glassflasker med lufttett kork på Søstrene Grene.

Hvordan lager jeg kombucha?

1. Kok teen med sukker i. Jeg pleier bare å koke opp vann i vannkoker, putte det i en kjele og la det stå til avkjøling over natta. Du kan selvfølgelig koke teen rett i kjelen også, det er bare jeg som er utålmodig. Husk: Åtte poser te til tre liter vann, og 10 spiseskjeer sukker. Teen blir ikke for sterk av å trekke i så mange timer, for smaken vil bli svakere under fermenteringen.

2. Når teen er avkjølt, heller du den over på et svært glass (jeg bruker treliters glass). Nå slipper du kombuchamoren/babyen oppi sammen med ca 1 dl ferdig kombucha. Den vil kanskje synke til bunns, eller den kan flyte i teen, begge deler er helt fint. Glasset skal ikke ha på lokk, fordi kombuchaen trenger å puste. Jeg legger et tørkepapir over med strikk rundt. Det er viktig å dekke til for å unngå fluer og andre ting som kan falle oppi og ødelegge prosessen.

kombucha
Bruk et tørkepapir til å dekke kombuchaen, slik at den får puste.

3. Nå skal blandingen stå på kjøkkenbenken eller i et skap i en ukes tid (eller lenger hvis du vil ha bort så mye av sukkeret som mulig). Den bør  visstnok stå mørkt og uforstyrret, men jeg har bare hatt min på benken med lys og det hele, det går helt fint.

4. I løpet av sju til ti dager vil det vokse fram en ny kombuchababy på toppen av teen. Det starter som et grumsete,
tynt lag, og kan se ut som mugg, men det er det altså ikke. Det varierer hvor tykk babyen blir, så det gjør ingenting om den ikke er så stor og feit mot slutten av fermenteringen, den kan vokse mer i en ny batch. Her finner du en fin guide med bilder av kombuchababyer i ulike stadier. Veldig fin når du lurer på om babyen din er død (nei, jeg vet, det er ikke lov å si).

kombuchababy
Her har det vokst fram en kombuchababy på toppen av teen.

5. Når kombuchaen er ferdig fermentert, kan du ta ut mor og baby, og ha kombuchaen over på flasker. Nå skal den karbonere, altså danne kullsyre. Derfor er det viktig med lutfttett kork. Karboneringen kan ta fra to til fem dager, du avgjør selv hvor mye fizz du vil ha. Dette er også tiden da du har oppi smakstilsetning, om du ønsker det. Prøv biter av ingefær, sitron, appelsin, bær eller annen frukt.

kombucha
Kombuchaen kan ha en del fizz allerede når den er fermentert ferdig, men det vil fort bli borte hvis du setter den i kjøleskapet med en gang.

6. Etter noen dager kan du sette kombuchaen i kjøleskapet. Da er den ferdig til å drikkes. Hurra! For å unngå mugg bør du ta ut smakstilsetningene nå. Drikk så mye du ønsker eller kjenner at du tåler. Noen opplever litt gass av å drikke den på grunn av probiotikaen eller sukkeret. Prøv deg fram.

Hvordan vet jeg at kombuchaen er klar?

Det kan være at kombuchaen trenger kortere eller lengre tid til å fermentere, avhengig av klima. Fermenteringen går fortere jo varmere det er. Nå har jeg ikke laget kombucha på vinteren ennå, men det vil da ta lenger til for kombuchaen å fermentere enn det vil om sommeren. Nå som det er brennhett i Oslo, har jeg latt kombuchaen fermentere i bare fire-fem dager før jeg satte den til karbonering. Hele prosessen fra start til slutt tar en uke.

Du kan måle pH-verdien for å sjekke om den er ferdig. Du kan bruke pH-strips som du får kjøpt på helsekost til dette. En ferdig kombucha skal ha pH 4. Ikke putt stripen oppi hele glasset med kombucha, da kan kulturen bli forstyrret og ødelagt. Hell av litt av kombuchaen og test den istedet.

Du kan også gå etter lukt. Når du kjenner en veldig svak eim av eddik, er den ferdig til karbonering. Dette betyr ikke at kombuchaen vil smake eddik til slutt.

Hva gjør jeg med alle kombuchababyene?

Du kan lage et hotell til dem, som bare betyr at du har et glass på benken med kombucha og babyer i, akkurat som om du skulle hatt kombucha på benken. Du kan også bruke sukker og te. Bytt kombuchaen/teen av og til.

Det er heller ingenting i veien for å ha flere babyer i en kombuchafermentering. Jeg gjør det for at babyene skal vokse seg store og feite.

Du kan også gi dem bort, til glede for andre som vil starte kombuchabryggeri. Jeg begynner å få ganske mange nå…

Lykke til, og bruk kommentarfeltet om du synes noe mangler her.

Naturlige hjelpemidler for fordøyelsen

I dag er jeg så frekk at jeg resirkulerer tidligere innlegg. Men det er fordi disse to oppskriftene kan vise seg å bli viktige for å gjenopprette en god fordøyelse, spesielt nå i januar, etter en måned med mange utskeielser (jada, vi gjorde det alle sammen).

1. Kraft

Det aller beste du kan gjøre for magen, er å spise eller drikke kraft. Hjemmelaget, av okse, kylling eller andre dyrebein. Kraft er et fullverdig kosttilskudd, med vitaminer og mineraler. På grunn av kollagen er det også supert for aldring og hud. Dessuten er det det beste proteintilskuddet du kan få – helt naturlig. Men aller viktigst for meg er den probiotiske effekten. Kraft forebygger og lindrer betennelser i tarmen, og sørger for balanse i magen. Det er også effektivt ved akutte magesmerter – en desiliter eller to med varm kraft funker som fjell. Jeg lover.

Her får du en superenkel oppskrift på kraft fra meg.

Du kan også lese et fint innlegg om kraft og egenskapene fra selveste Kraftmamma her. En veldig fin og nyttig blogg.

2. Fermentert mat

Fermentér grønnsaker, og ha et nesten gratis probiotikatilskudd mye lenger enn et ferdigkjøpt glass med tabletter. Fordi grønnsakene har gjæret i sin egen saft i flere uker, har det oppstått gode bakterier som – i likhet med kraft – gjenoppretter balanse i mage og tarm. Bare en liten skje hver dag har god effekt. Selv de som ikke kan spise FODMAPs tåler fermenterte grønnsaker bedre, som kål.

Her får du min oppskrift på fermentert surkål, eller sauerkraut, som er det opprinnelige navnet. Der står det også mer om hvorfor det er bra for deg.

Fermentert surkål

sauer3

I det siste har jeg blitt veldig interessert i fermentert mat, det vil si mat som er gjæret i sin egen saft. Det skaper et bakteriemiljø som er godt for magen, derfor er det perfekt for å få bukt med fordøyelsesproblemer. Et fullverdig probiotikapreparat – helt naturlig.

Probiotika er bakterier som skaper balanse i mage og tarm. Det er de gode bakteriene i tarmen, kan du si. De som har problemer med å fordøye mat, eller har andre magesykdommer, har mange dårlige bakterier i tarmen, og de gode bakteriene klarer ikke å nedkjempe dem, fordi de har nok med å prøve å holde magen frisk. Da hjelper det ofte å tilføre noen ekstra «soldater» i form av kosttilskudd eller mat.

Syrnede melkeprodukter, som yoghurt og surmelk, og fermenterte grønnsaker, som surkål og kimchi, inneholder probiotika. Mange laktoseintolerante tåler for eksempel yoghurt bedre enn vanlig melk, og grunnen er disse bakteriene. Det samme gjelder irritabel tarm-pasienter, som ofte ikke tåler kål – mange tåler fermentert kål (eller andre grønnsaker) bedre.

Man må ikke forveksle probiotika med prebiotika, som er nøyaktig det motsatte. Prebiotika er bakteriemat, og vil være bra for mennesker med god fordøyelse. Alle karbohydrater har prebiotisk effekt, men noen er verre enn andre, og det er derfor FODMAP-rike matvarer skal unngås. For personer med eksempelvis irritabel tarm, vil prebiotika gjøre vondt verre. De har det vi kaller bakteriell overvekst i tarmen, og må «sulte» de dårlige bakteriene, og hjelpe de gode å nedkjempe dem med probiotika.

Fordelene med å spise fermentert mat fremfor å ta probiotika i tablettform er flere:

– Du kan lage det selv.

– Det er billigere.

– Tabletter inneholder gjerne ulike typer bakterier, mens fermentert mat alltid vil gi en god miks av alle bakteriene magen vil ha.

– Bedre kvalitet: Bakteriene i tablettene dør ofte fordi de utsettes for ulike temperaturer, og blir dermed ubrukelige.

– Mens kosttilskudd kan hjelpe til med å opprettholde en god magebalanse, vil fermentert mat være bedre for de som trenger å reparere en ødelagt bakteriebalanse.

– Det er så naturlig og næringsrikt som du får det.

– Du har alltid tilbehør til måltidet tilgjengelig.

Det er likevel ikke slik at probiotika vil hjelpe absolutt alle som har problemer med magen. Alle reagerer forskjellig (som med alt annet), men dette er en enkel og billig måte å finne ut om probiotika er noe for deg.

Så hvordan gjør man dette? Det er faktisk ikke vanskelig. Du trenger bare en grønnsak, noe å ha den i, og noe å kutte den opp med. Og litt salt. That’s it.

Sauerkraut er det tyske navnet på surkål. Og dette er ikke sånn surkål du får i pose fra Nora (eller hvem det er som produserer den), med masse eddik og sukker og andre tilsetninger. Dette er den opprinnelige, næringsrike og naturlige versjonen.

Og ja, du kan servere den som du ville servert surkål. Da er det bare å blande inn litt vann, karve og kanskje litt søtning hvis du føler det er nødvendig, og varme opp. Merk bare at bakteriene i surkålen ikke tåler varme, ergo vil de dø når du serverer den på denne måten. Så til vanlig spiser du den kald, men til spesielle anledninger med surkål som tilbehør kan du varme den.

Du trenger:

1 hodekål

1 ts salt

Slik gjør du:

1. Jeg finkutter kålen i min elskede foodprocessor, men du kan såklart bare bruke kniv. Da får  du så store biter du ønsker. Ta av de ytterste bladene før du kutter opp resten, du får bruk for dem seinere.

sauer1

2. Ha ca en tredjedel av den kuttede kålen i en bolle og dryss over litt salt. Nå begynner den morsomme jobben. Med knyttnevene eller med en potetstapper skal du presse ut så mye saft av kålen du greier. Begynn som sagt med en tredjedel, og legg til kål etter hvert som du føler du har presset ut nok. Saltet gjør at saften slipper ut lettere.

3. Når du har slitt deg helt ut, er det sannsynligvis klart til å overføres til en krukke. Med saft og alt. Press kålen litt ekstra nedi glasset, slik at grønnsakssaften dekker alt, som her:

sauer2

4. Nå finner du kålbladene du tok vare på, og legger dem oppi krukka, over kålen. Press bladet nedi slik at saften dekker dette også.

5. Skru på lokket, og sett krukka i kjøkkenskapet – eller et annet mørkt og litt lunt sted. Der skal den stå i minst to uker, men helst lenger, for å lage gode bakterier.

sauer3

6. Når det har gått to uker, kan du fjerne bladene og sjekke hvordan det smaker, og om det har dannet seg mugg på toppen. Jeg opplevde ikke sistnevnte, men om du gjør det, er det bare å fjerne med en skje, det er helt vanlig. Smaken vil endre seg med tida, og det er du som avgjør når surkålen er god nok. Noen sier at jo lenger kålen får fermentere, jo bedre for både smak og næring. Jeg velger å tro på det.

7. Sett surkålen i kjøleskapet når du synes den er god nok. Nå kan du spise små mengder i forbindelse med måltid hver dag, og se om magen din blir bedre. Start med bare en halv teskje om dagen, og bygg deg oppover.

sauerkraut

Det er selvfølgelig helt lov å eksperimentere med ulike krydder når man fermenterer. Jeg har ikke kommet så langt ennå, bare. Det eneste du inkludere, er salt. Noen liker sterk surkål, og har oppi chili, mens andre vil ha mer smak, og bruker kanel, muskat, karve, urter eller ingefær. Eller noe helt annet. Det er opp til deg, Google er din venn.

Lykke til med fermenteringen!