Stekt benmarg – ekte supermat

Stekt beinmarg med sitrussalat
Innmat er slett ikke skummelt, og bør prøves.

Ettersom jeg har blitt så interessert i tradisjonsmat, som kraftkoking, fermentering og hjemmelaget leverpostei, er det nesten rart at jeg ikke har prøvd meg på mer innmat. Det er jo dette som er kremen av næring! Det er faktisk ikke lenge siden at innmat var en del av det daglige kostholdet til folk, og indrefileten ble kastet til hundene.

I innmat får du det sunne fettet, pluss en haug med vitaminer og mineraler. Når rovdyr skal spise byttet, er det beinmargen de går etter først. Nå er det selvfølgelig litt enklere for dem å gnage seg gjennom bein, men vi mennesker kan løse det problemet med en liten skje, ettersom beina er hule.

Jern, fosfor og vitaminet K2 er alle fettløselige næringsstoffer du får fra beinmargen. Den består hovedsakelig av fett, rundt 96 prosent. Det finnes faktisk lite informasjon om hvilke flere som finnes i den, men bare tenk på alle funksjonene beinmarg har i din egen kropp: Her lages hvite og røde blodceller og blodplater, kroppens forsvarssystem. Ved å spise beinmarg styrker du immunforsvaret, bekjemper betennelser og hjelper fordøyelsen. Så får du også alle næringsstoffer fra beinet margen kommer fra, som kollagen, et kjent «skjønnhetsmiddel», men også byggestener for kroppen. Kollagen hjelper kroppen å gjenopprette skader, og er nødvendig for god beinstruktur.

Og nei, det er ikke farlig å spise noe som inneholder 96 prosent fett. Da ville det nok ikke bli regnet som en delikatesse verden over, i alle fall. Det smaker helt fortreffelig også, hvis det var nødvendig å si det.

Så her får du den ekstremt enkle oppskriften på ovnsstekt beinmarg – en nydelig forrett, frokost eller en snack. Du får kjøpt bein hos slakteren. Det beste er å kjøpe økologisk, så vet du at dyret har den beste sammensetningen av næringsstoffer i sin egen kropp.

Du trenger:

Bein med beinmarg

Salt og pepper

Jeg serverer beinmargen med en enkel, men syrlig salat for å kompensere for den kraftige smaken. Den består av agurk, vårløk (den grønne delen er FODMAP-vennlig) og revet limeskall.

Slik gjør du:

Sett beina på høykant på et stekebrett kledd med bakepapir. Dryss over salt og pepper.

Stekes midt i ovnen på 220 grader i 30 minutter.

Spises med skje!

Når beina er ferdiggnagd, bruker du dem selvfølgelig til å lage kraft på.

7 thoughts on “Stekt benmarg – ekte supermat

  1. Litt kleint spørsmål, men hva spør du etter hos slakteren? «Bein», «Kraftbein», «Bein med beinmarg»? Mvh frk «Det er altfor skummelt å snakke med folk når jeg ikke engang vet hvordan jeg spør etter en ting» :p

  2. Marg <3

    Men jeg vil helst ha litt protein ved siden av. Savner slakteren hjemme på "landet", her i byen er det jo svindyrt (og ikke har vi slakter heller, som sikkert er del av forklaringen. Bare delikatessebutikker). Skal ha det i morgen tenkte jeg, sammen med lever og grønnsaker.

    • Høres ut som en nydelig kombo! Ja, vi er heldige her i byen med alle muligheter. Hvilke grønnsaker bruker du til lever? Alle sier løk, men det er jo ikke aktuelt for meg.

      • Egentlig bare det jeg har tilgjengelig, som akkurat i dag er gulrot og zucchini. Syns egentlig sauerkraut er fint også (jeg bruker da raspet gulrot sammen med kålen), men det har jeg ikke for tiden.

        Lammelever og kandisert ingefær er godt, men har ikke prøvd det med andre typer lever.

  3. Husker mine besteforeldre sugde altid etter vi hadde spist kjøtt, margen ut av knoklene. Vi barn mente, som mine foreldre forøvrigt også, det smakte grusomt og kvalm. Husker også vi fikk stekt lever og potetmos hos mine besteforeldre – eller nyerer som lå i kærnet melk natten over, for å ta den verste urinsmaken. Det var tortur for oss unger, å måtte spise det i 50 og 60 tallet.

    Men da var naturen ennå litt renere. Senere var så mange tungmetaller og uheldige stoffer fra miljøet i innmaten – også i økologisk innmat – at det blir sterkt frarådet i Danmark, Tyskland, Mellom og Søreuropa, at folk helst slett ikke skulle spise innmat lenger. I alle fall ikke å gi det til ens barn.

    Ikke alt som var bra i gamle dager, er bra for oss idag. Det var billig eller gratis mat under og etter krigen og var derfor brukt som overlevelses strategi. Det var avfallsprodukter hos slakteren og vi fikk en hel bærepose gratis hvis vi spurte slakteren. Så indrefilet ble ikke kastet som du skrev – det var søndagsmat – en gang ibland.
    Innmaten var fattigmanskost og ingen av oss barn vil være fattig, så vi skulle ha brød fra bakeren og melk fra supermarked… Vi skjønnte ikke at noe av det de gamle gjorte, skulle videreføres til oss og våre barn. Men ikke alt…! Vi må lære oss å skilne mellom ren overlevelse pga. krig – og kloge og nyttige strategier for å oppnå et langt og sunn liv. Da ligger nøklen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *